NATO åpnet døren – men EU lar Nord-Makedonia bli stående på terskelen

Nord-Makedonia skal bidra til å binde Adriaterhavet og Svartehavet tettere sammen. Samtidig står landets vei inn i EU fast. Det sier noe om hvor vanskelig Europa har for å omsette felles strategiske interesser til politiske beslutninger.

Kortversjonen

Nord-Makedonia har en sentral plassering for transportkorridoren Corridor VIII, men landets EU-medlemskap stanses av politiske hindringer.

Landet ble NATO-medlem i 2020 og har oppfylt flere EU-krav, men krever nå grunnlovsendringer for å komme videre.
EUs prosess kompliseres av at bilaterale konflikter med naboland som Bulgaria blandes inn i medlemskapsforhandlingene.
Manglende fremgang i rettsvesenet og vedvarende korrupsjon trekkes frem som egne utfordringer av EU-kommisjonen.
Styrket praktisk samarbeid innen utdanning og næringsliv kan skape verdier for landet selv om de formelle EU-forhandlingene står stille.

På kartet over Sørøst-Europa ligger Nord-Makedonia midt i en forbindelse EU har god grunn til å ønske seg. Den planlagte transportkorridoren Corridor VIII går fra Adriaterhavet via Albania og Nord-Makedonia til Bulgaria og Svartehavet. Bedre forbindelser kan gi bedrifter flere transportvalg og gjøre forsyningslinjene mindre sårbare. Det forutsetter at myndighetene langs ruten klarer å samarbeide om alt fra grensepasseringer til vedlikehold. [1]

I Brussel 3. november beskrev Nord-Makedonias president, Gordana Siljanovska-Davkova, et vanskeligere naboskap. På Euronews’ utvidelseskonferanse viste hun til manglende politisk vilje hos nabolandene som et hinder for EU-medlemskap. Bulgaria er både en nødvendig partner i korridoren og et EU-medlem med innflytelse over Skopjes vei inn i unionen. Landene trenger hverandre for å nå felles mål, men de har svært ulik makt over hvordan samarbeidet utvikler seg. [1], [2]

Første gang undertegnede hørte presidenten, var under Astana International Forum i mai 2025. Siden har jeg skrevet om Nord-Makedonias plass i regionen for Strategers Institute og om Corridor VIII for Istituto Italiano per l’Asia, også publisert i Giornale Diplomatico. [1], [3], [4]

Mitt tredje besøk i Nord-Makedonia var et ukelangt Erasmus+-opphold ved Mother Teresa University i Skopje i oktober. Samarbeidet der gir et praktisk perspektiv på hva institusjonene må kunne gjøre for at europeisk integrasjon skal gi flere muligheter for studenter, gründere og bedrifter. Under oppholdet holdt jeg en gjesteforelesning og en workshop. Slike utvekslinger kan gi fagmiljøene grunnlag for å utvikle undervisning og studentprosjekter sammen. En konkret prøve er om studentene får arbeide med utfordringer lokale bedrifter står overfor, og om bedriftene kan ta resultatene i bruk.

Les også: Strategiske konnektivitetsprosjekter i Eurasia: Ambisjoner og utfordringer 🔒

Kompromisser har en politisk pris

Nord-Makedonia har vært EU-kandidat siden 2005. Prespa-avtalen med Hellas løste navnestriden, og landet tok sitt nåværende navn i bruk i 2019. I mars 2020 ble det medlem av NATO. EU holdt den første mellomstatlige tiltredelseskonferansen i juli 2022. Gjennomgangen av landets lovverk mot EUs regelverk ble fullført i desember 2023. [5], [6], [10]

Kompromisset som gjorde konferansen i 2022 mulig, innebar at Skopje forpliktet seg til å endre grunnloven slik at blant andre borgere med bulgarsk tilhørighet blir uttrykkelig nevnt. Endringen krever to tredjedels flertall i parlamentet. På konferansen i Brussel viste presidenten til den hjemlige motstanden. Det konkrete vilkåret for neste steg er dermed både et spørsmål om forholdet til Sofia og om hva de folkevalgte i Skopje er villige til å vedta. [2], [7]

Minoriteter skal ha rettigheter som kan håndheves, og EU har grunn til å kreve det av kandidatlandene. Historiske fortolkninger og nasjonal selvforståelse er vanskeligere å gjøre til målbare vilkår. Når et medlemsland kan holde igjen neste steg, blir det avgjørende å vite hvor grensen går mellom et felles europeisk krav og en bilateral uenighet. Uklare grenser gjør det vanskeligere for regjeringen i et kandidatland å forklare hva et kompromiss faktisk vil føre til.

Det er her ventetiden får en politisk kostnad. En regjering må forsvare et omstridt kompromiss overfor velgerne i dag. Gevinsten av kompromisset avhenger av beslutninger som andre regjeringer skal ta senere. Jo større avstand det blir mellom de to, desto lettere kan motstanderne hevde at innrømmelser bare vil utløse en ny runde med krav. Det er en risiko også for EU, som er avhengig av at det finnes politikere i kandidatlandene som kan samle flertall for reformene unionen ber om.

Les også: EU og menneskerettighetene: Intet nytt i øst?

«Jo større avstand det blir mellom de to, desto lettere kan motstanderne hevde at innrømmelser bare vil utløse en ny runde med krav.»

EUs medlemsland har en legitim interesse i å vurdere om unionen og kandidatlandet er klare for medlemskap. Men det er forskjell på å ta stilling til selve medlemskapet og å avgjøre om et land har gjort nok til å gå videre i en forhandling. Dersom den samme politiske terskelen gjelder for begge deler, kan en uenighet med ett land få større betydning enn kommisjonens vurdering av reformarbeidet. Europaparlamentet har tatt til orde for å vurdere kvalifisert flertall i mellomfasene. Det ville gi EU et virkemiddel når et kandidatland har oppfylt de felles kravene til et bestemt steg. [9]

For Nord-Makedonia er skillet særlig viktig etter Prespa-avtalen. Navneendringen gjorde det mulig å komme videre i forholdet til Hellas og inn i NATO. Erfaringen viser at et krevende kompromiss kan ha en konkret politisk gevinst. Når veien videre inn i EU avhenger av et nytt kompromiss med en annen nabo, blir det samtidig vanskeligere å forklare velgerne hvor langt den neste avtalen vil bringe landet. EU bør kunne svare tydelig på hva en oppfylt betingelse gir adgang til, også når det fremdeles gjenstår en rekke krav før medlemskap. [2], [6], [10]

Hva Skopje kan gjøre mens forhandlingene står stille

Nord-Makedonias nasjonalflagg ved den historiske festningen Kale i hovedstaden Skopje. Spørsmålet om nasjonal identitet og forholdet til nabolandene har fått stor betydning for landets EU-forhandlinger, 13. april 2026. Foto: Julian Lupyan / Wikimedia Commons.

Presidentens kritikk av nabolandene forklarer en del av fastlåsingen. EU-kommisjonens landrapport for 2025 fant samtidig manglende fremgang i rettsvesenet og kampen mot korrupsjon. Europaparlamentet gjentok i juni 2026 sin bekymring for domstolenes uavhengighet. Det er spørsmål regjeringen i Skopje må svare på overfor egne innbyggere. En kontrakt som kan håndheves, har verdi for en lokal bedrift uansett når EU-forhandlingene går videre. [8], [9]

Les også: Nord-Makedonia: Den oversette brikken i Europas geopolitiske spill

Det samme gjelder offentlige innkjøp og tillatelser. Tenk på en lokal leverandør som skal regne på et anbud om vedlikehold av en jernbanestrekning. Bedriften må vite hvordan tilbudene blir vurdert, hvor raskt det blir tatt en beslutning, og om den kan få saken prøvd dersom reglene brytes. Slike rutiner avgjør om bedriften våger å bruke tid og penger på å delta. De gir også regjeringen i Skopje en måte å vise fremgang på som er forståelig for andre enn dem som leser EUs landrapporter.

En transportkorridor må fungere ved grensen

Se igjen på Corridor VIII. En bedrift langs ruten kan få bedre tilgang til kunder på den andre siden av grensen. Skal den investere i utstyr og ansette flere, må den også kunne beregne fraktkostnadene, stole på avtalene den inngår og finne folk med riktig kompetanse. Utdanningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter har hver sin del av den oppgaven. Gjennom et slikt samarbeid bygger landet institusjonell kapital, forstått som evnen til å få regler, kunnskap og investeringer til å virke sammen over tid. [1], [4]

En transportåre kan se sammenhengende ut på et kart selv om hvert land planlegger, finansierer og drifter sin del hver for seg. Hvis arbeidene fullføres til ulik tid, eller tollmyndighetene krever ulike opplysninger for den samme lasten, kan gevinsten for brukerne bli mindre enn det prosjektplanene tilsier. For en liten eksportør kan en uforutsigbar grensepassering være nok til at kunden velger en annen leverandør. Derfor bør fremdrift måles i blant annet hvor pålitelig transporten blir fra start til slutt, i tillegg til hvor mange kilometer som er bygget. [1]

Slik kan faglig samarbeid få en mer konkret rolle. Et universitet kan for eksempel arbeide med lokale bedrifter om logistikk, teknisk vedlikehold eller hvordan man kvalifiserer seg som leverandør. Gevinsten øker når erfaringene fra ett prosjekt brukes i undervisningen og i neste oppdrag. Den typen kompetanse er verdifull for Nord-Makedonia også mens forhandlingene står stille, fordi den gir lokale bedrifter bedre forutsetninger for å delta i et større marked. [1], [4]

Les også: Reportasje om Ukrainas krigsøkonomi: Nøkkelen ligger til sjøs 🔒

EU kan gjøre sin del ved å være mer konkret om hva som utløser neste steg. Når en reform er vurdert som gjennomført, bør medlemslandene forklare hvilke felles kriterier som eventuelt gjenstår. Bilaterale spørsmål bør få en egen kanal med tydelige mål for hva som skal løses. Samtidig kan praktisk samarbeid om transport, utdanning og leverandørutvikling fortsette mens medlemskapsspørsmålet behandles. Det gir begge sider resultater de kan vurdere underveis.

For Norge er saken relevant gjennom NATO. Nord-Makedonia er en alliert, og vi har interesse av at landet kan utvikle forutsigbare forbindelser til nabolandene. Et tettere samarbeid mellom fagmiljøer og bedrifter kan være et norsk bidrag, særlig der det bygger kompetanse som lokale institusjoner kan bruke videre. [6]

Norsk interesse følger også av hva som skjer når en alliert må håndtere store investeringer i en region der landene er avhengige av hverandre. En pålitelig transportforbindelse krever at flere myndigheter kan koordinere seg under en driftsstans eller en forsyningskrise. Sivilt samarbeid om beredskapsplanlegging, logistikk og teknisk utdanning kan gi et konkret bidrag. For et norsk fagmiljø som går inn i et slikt samarbeid, er et rimelig mål at den lokale partneren kan bruke kompetansen selv etter at prosjektet er avsluttet.

Det er fullt mulig at den første gevinsten av en mer troverdig utvidelsesprosess blir synlig langt fra Brussel. Den kan komme hos en bedrift som tør å inngå en langsiktig avtale med en kunde på andre siden av grensen, eller hos en student som finner bruk for kompetansen sin hjemme. For EU bør det være et mål at flere slike valg blir mulige mens landene forhandler om medlemskap.