Ukrainas etterretningstjenester har fått større ressurser, frihet og politisk innflytelse under krigen. Det reiser spørsmål om sivile myndigheter har tilstrekkelig kontroll med tjenestene.
Kortversjonen
- Ukrainas etterretningstjenester HUR og SBU har fått betydelig makt og egne kampenheter under krigen, noe som vekker uro for demokratisk kontroll.
- Åpne stridigheter og en væpnet hendelse mellom agenter i Kyiv avdekket alvorlig rivalisering og ledet til utskiftninger av toppledere.
- Flere politikere advarer om at svak parlamentarisk kontroll og tettere politisk sammenblanding truer institusjonene og maktbalansen.
De to viktigste tjenestene er den militære etterretningen HUR og sikkerhetstjenesten SBU. Ved siden av innhenting og analyse av etterretning leder de begge kampenheter med tusenvis av soldater, skriver Le Monde, skriver Le Monde.
Etter nær fem år med krig og unntakstilstand har tjenestene fått en rolle som ifølge avisen ikke ligner den noen andre etterretningstjenester har. Deres økte makt har samtidig skapt bekymring for hvilken innflytelse de kan få over Ukrainas politiske utvikling.
President Volodymyr Zelenskyj har i 2026 byttet ut lederne i HUR, SBU og andre tjenester, samtidig som sentrale personer fra etterretningsmiljøet har fått viktige posisjoner i statsapparatet. 2. januar ble den tidligere HUR-sjefen Kyrylo Budanov utnevnt til Zelenskyjs stabssjef.
Valentyn Nalyvaichenko, tidligere SBU-sjef og nå parlamentsmedlem for opposisjonspartiet Batkivsjtsjyna, mener utnevnelsen gir presidenten bedre tilgang til militær etterretning, særlig informasjon fra fronten.
Skuddveksling mellom tjenestene
Spenningene mellom HUR og SBU ble tydelige 1. september, da det brøt ut skuddveksling mellom agenter fra de to tjenestene i Kyiv. Tre personer ble skadet.
HUR-agenter forsøkte ifølge Le Monde å hindre SBU i å pågripe Stepan Kaplunov, som var mistenkt for å ha blitt rekruttert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Zelenskyj reagerte med harme og avsatte nestlederne i begge tjenestene.
Les også: Hvorfor og hvordan Russland fengsler sivile i Ukraina
Nalyvaichenko omtaler hendelsen som rivalisering mellom etater, noe han mener finnes i alle land. Han peker samtidig på at både HUR og SBU kan ha overskredet sine ansvarsområder. Journalisten Maksym Butsjenko, som skriver en biografi om Budanov, beskriver konflikten som voksesmerter etter en rask utvidelse av tjenestene under krigen.
Svak parlamentarisk kontroll
Ifølge Nalyvaichenko har parlamentet begrensede muligheter til å føre kontroll. Når representanter innkaller tjenestene til høringer, blir de ifølge ham ofte representert av underordnede tjenestemenn. Han mener det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet, som ligger under presidenten, må holde dem ansvarlige.
Andriy Levus, tidligere nestleder i SBU og nå opposisjonspolitiker, mener Ukraina må gjennomgå hele strukturen for etterretning og sikkerhetsstyrker. Han ønsker at HUR skal rapportere til de væpnede styrkenes øverstkommanderende, heller enn til presidentadministrasjonen eller forsvarsministeren, for å gjøre tjenesten mindre politisert.
Maryana Bezuhla, parlamentsmedlem for Zelenskyjs parti Folkets tjener, avviser at unntakstilstanden i seg selv gjør parlamentarisk kontroll umulig. Hun mener folkevalgte i for stor grad lar være å bruke mulighetene de har til innsyn i gradert informasjon.
Levus advarer mot at krigen tærer på demokratiske institusjoner og svekker den sivile kontrollen. Han understreker likevel at dette ikke betyr at etterretningslederne ønsker å ødelegge demokratiet: – Vi må finne den riktige balansen mellom sikkerhet og frihet.
Kort historie om sjøkrigsstrategi (2/2) – den teknologiske rivaliseringen mellom moderne mariner 🔒
