Kampen om kontrollen over omstridte havområder i Asia foregår også med fiskebåter. Gjennom sin maritime milits bruker Kina tilsynelatende sivile fartøyer til å hevde suverenitetskrav, overvåke utenlandske styrker og styrke tilstedeværelsen i farvann der flere land gjør krav på de samme områdene. Fiskefartøyene har dermed blitt et viktig redskap for kinesisk maktutøvelse til sjøs.
For nabolandene skaper dette et vanskelig dilemma. Båtene fører ingen militære kjennetegn, og menneskene om bord fremstår som sivile fiskere. Samtidig kan de operere organisert og motsette seg at andre lands myndigheter griper inn. Selv når en kystvakt har loven på sin side, må den politiske ledelsen vurdere om en pågripelse kan gi Beijing et påskudd til å sende inn egne styrker.
Frykten for opptrapping kan dermed gi Kina handlingsrom til å styrke sin posisjon uten å utløse en åpen militær konflikt. Hvordan fungerer denne formen for maktutøvelse i praksis, og hvilke muligheter har landene i Sørøst-Asia til å forsvare sine interesser når skillet mellom sivil virksomhet og militære oppgaver blir uklart?
For å belyse disse spørsmålene har Geopolitika snakket med Dr. Collin Koh, seniorforsker ved Institute of Defence and Strategic Studies i Singapore og spesialist på maritim sikkerhet i Sørøst-Asia. Forskningsinteressene hans omfatter modernisering av sjøforsvar, konflikter i Sør-Kinahavet, maritim rustningskontroll og aktiviteter som ligger under terskelen for væpnet konflikt.
Han har publisert vitenskapelige artikler, analyser av politikk og bokkapitler, og har vært medredaktør for bøker om modernisering av sjøforsvar og forholdet mellom mariner og kystvakter. Ved siden av forskningen har han undervist på militærfaglige kurs for Singapores væpnede styrker. Han bidrar også med analyser til lokale og internasjonale medier.
I dette intervjuet forklarer Dr. Koh hvorfor militsen fortsatt er nyttig for Beijing til tross for Kinas omfattende sjømilitære opprustning, og hvordan nabolandenes forsiktighet bidrar til å gjøre den effektiv.
– Hvilken rolle spiller for eksempel den maritime militsen når Kina hevder sine interesser i Sør-Kinahavet og andre steder? Jeg antar at fiskerne og fiskebåtene inngår i dette.
Jeg har sett ferske satellittbilder av båter som ligger svært pent på rekke, i en rett linje mot Taiwan. Hvordan passer dette inn i den bredere militære og doktrinære tenkningen? Vil de bli brukt ved en invasjon av Taiwan? Hva er formålet med dem?
– Den kinesiske maritime militsen har røtter tilbake til borgerkrigen i Kina. Den ble brukt i stor utstrekning i den såkalte øyhoppingskampanjen. Også det kommunistiske Kina hadde en slik kampanje. KMT-styrkene var blitt drevet ut av fastlandet, men holdt fortsatt øyer langs fastlandskysten som støttepunkter.
Les også: Republikken Kina – Taiwan: «Øya som ikke finnes»
Kortversjonen
- Kina bruker en maritim milits av tilsynelatende sivile fiskebåter for å hevde suverenitet og overvåke omstridte havområder i Asia.
- Militsen gir Kina troverdig benektbarhet og skaper usikkerhet for nabolandene, noe som gjør dem tilbakeholdne med å gripe inn.
- Fiskebåtene finansieres gjennom drivstoff- og vedlikeholdssubsidier, noe som sikrer Kina en kostnadseffektiv og tallrik tilstedeværelse til sjøs.
- Sørøstasiatiske politikere velger ofte å unngå konfrontasjon av frykt for at inngrep mot militsen skal utløse en bredere militær opptrapping.
- Filippinene har nylig utfordret den kinesiske militsen ved Kota Island, men eksperter advarer om at dette kan gi Beijing et påskudd.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
