Global diversifisering beskytter ikke nødvendigvis mot amerikansk risiko. USAs finansielle og geopolitiske tyngde gjør at beslutninger i Washington kan påvirke selskaper og markeder verden over.
Kortversjonen
- Verdensindeksen MSCI ACWI fremstår global, men over seksti prosent av vekten er knyttet til amerikanske selskaper.
- Amerikansk pengepolitikk og skatteregler påvirker selskapers kontantstrømmer og kan trekke ned hele den globale indeksen.
- Den intense teknologikonflikten og tollkrigen mellom USA og Kina rammer globale giganter som Nvidia og Apple hardt.
- Selskaper i andre land påvirkes også av amerikanske restriksjoner, noe som viser at den geopolitiske risikoen i indeksen er høy.
Når jeg åpner investeringsplattformen for å investere med ønske om internasjonal diversifisering, virker MSCI ACWI som et godt valg. Indeksen dekker utviklede og fremvoksende markeder, men over 60 prosent av indeksvekten er amerikansk. Er det faktisk et godt valg med global spredning, eller er det kun en amerikansk kake med litt internasjonalt strøssel?
Selskaper i USA er kjent for å ha høy markedsverdi, og USA regnes for å ha verdens største og mest likvide kapitalmarked. Der til lands er det store teknologigiganter som Nvidia, Apple, Microsoft, Amazon og Alphabet som dominerer vekten.
Hvordan endte vi opp med denne indeksen? Det skulle tatt seg ut om MSCI hadde kastet pil på den globale børsoversikten i FT Weekend for å plukke godbitene til MSCI ACWI. Det må finnes en bedre måte å finne aksjene. Strategien bak MSCI ACWI er å velge aksjer gjennom en mekanisk og streng metode, med mål om å representere omtrent 85 prosent av den fri-flyt-justerte børsverdien i hvert marked basert på objektive markedskriterier. Det kan virke som at USA-vekten er manuelt valgt, men siden indeksen er markedsverdivektet og mange av de største selskapene er amerikanske, er det kanskje ikke så rart.
Les også: Taiwans utsending til Italia: – Demokratiene må stå samlet mot Kina
Å diversifisere internasjonalt er å spre investeringen mellom selskaper, sektorer og markeder på tvers av økonomiske, geografiske, juridiske og andre grenser. Selskapene i andre land må uansett forholde seg til det som skjer i USA. Verdsettelsen av både amerikanske og utenlandske bedrifter påvirkes av amerikansk politikk. Det gjelder interne forhold som styringsrente og beskatning, og eksterne forhold som handelsforhold og markeds- og makrobevegelser.
«Å diversifisere internasjonalt er å spre investeringen mellom selskaper, sektorer og markeder på tvers av økonomiske, geografiske, juridiske og andre grenser.»
Ved økt amerikansk styringsrente kan selskapenes verdsettelse falle, fordi deres fremtidige kontantstrømmer diskonteres med høyere avkastningskrav. Brøkens nevner øker relativt til telleren. Hvis det vedtas nye skatteregler med høyere selskapsskatt, reduseres brøkens teller fordi selskapenes kontantstrøm etter skatt blir lavere. Teknologigiganter med solide vekstprognoser kan oppleve særlig stor effekt, og siden de utgjør en stor del av MSCI ACWI, kan den amerikanske markedsutviklingen trekke ned hele verdensindeksen.
USA vs. Kina
Teknologikrigen mellom USA og Kina er satt på høygir med stadig nye spenninger relatert til Taiwan. Da USA i april 2025 innførte et lisenskrav for eksport av Nvidias H20-brikker til Kina, falt Nvidia-aksjen rundt 6 prosent. Selskapet varslet samtidig om en kostnad på opptil 5,5 milliarder dollar knyttet til blant annet lagerbeholdning og kjøpsforpliktelser.
I 2025 økte USA tollsatsen mot Kina opp mot 145 prosent, og Kinas motrespons var opp mot 125 prosent. Disse toppsatsene gjaldt i en kort periode og ble senere redusert. Kostnadene økte for Apple, som produserer varer og har leverandører i Kina og andre asiatiske land. I februar 2026 slo USAs høyesterett fast at International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) ikke ga presidenten myndighet til å innføre de brede tollsatsene. Avgjørelsen gjaldt tollen som var innført med denne loven som grunnlag, ikke all amerikansk toll. Den åpnet også for tilbakebetaling av toll som var krevd inn på dette grunnlaget.
Les også: Kina hevder sin økonomiske uavhengighet overfor USA
Også selskaper utenfor USA påvirkes. Verdensledende ASML har tilnærmet monopol på EUV-litografimaskiner, som brukes til å produsere de mest avanserte halvlederne. Nederlandske eksportbegrensninger har gjort det vanskeligere å selge enkelte maskiner til kinesiske kunder. Begrensningene er en del av den større teknologikonflikten med Kina, der USA forsøker å begrense landets tilgang til avansert teknologi. Det kan redusere fremtidige kontantstrømmer fra Kina og påvirke selskapets verdsettelse negativt. Landegrenser stopper ikke teknologikonflikten fra å påvirke selskaper over hele verden.
Amerikansk innenrikspolitisk risiko?
Utviklede og fremvoksende markeder er inkludert gjennom selskapene som er valgt, så ACWI holder det den lover. Global dekning viser hvilke markeder som er med, men det betyr ikke at vekten er lik mellom landene. Indeksen har omfattende spredning, men påvirkningen på ikke-amerikanske selskaper gjør at amerikansk politikk preger en større del av indeksen enn USA-vekten alene viser. Man kjøper fond som følger ACWI, men risikoen er fortsatt i stor grad påvirket av Det hvite hus, Kongressen, den amerikanske sentralbanken og alt annet som rører seg i USA.
Den amerikanske dominansen kan komme av at investorer har tillit til landets flotte kapitalmarked. Den skaper samtidig en geopolitisk konsentrasjon som ordet «global» ikke får frem. Spørsmålet er om denne dominansen bør regnes som en risiko, eller om den viser hvor stor finansiell makt USA har.
