Sveits og Norge advarer om at EUs mer aktive industripolitikk kan skyve nære handelspartnere ut av et marked de er tett integrert med.
Kortversjonen
- EUs nye industripolitikk med subsidier og krav om lokal produksjon skaper uro for nære partnere som Norge og Sveits.
- Sveits har måttet gripe inn mot flere EU-forslag som truer med å behandle landet som et fjernt tredjeland.
- Norge har blitt rammet av uventede stålrestriksjoner, og politikere advarer om at utenforskapet gir manglende innflytelse i Brussel.
EU svarer på konkurranse fra Kina og USA med subsidier, toll og krav om «produsert i EU». Tiltakene skal beskytte europeisk industri, men rammer også naboland med tette økonomiske bånd til unionen, skriver Financial Times, skriver Financial Times.
Sveits, Norge, Island og Liechtenstein har innrettet seg etter store deler av EUs regelverk og bidrar til europeiske programmer i bytte mot ulik grad av tilgang til EUs marked med 450 millioner forbrukere. Nå frykter de at denne modellen kommer under press.
Sveits grep inn i avfallssak
Det sveitsiske statssekretariatet for økonomi sier EUs initiativer i økende grad er rettet inn mot krav om «produsert i EU». Nye tiltak må ta hensyn til hele de europeiske verdikjedene, inkludert Sveits, dersom EU vil styrke Europas motstandskraft og konkurranseevne, heter det.
Sveitsiske myndigheter mener problemene ofte er utilsiktede, snarere enn bevisst diskriminering. Bern må likevel oftere gripe inn for å hindre at landet blir behandlet som et fjernt tredjeland.
I en sak ville utkast til EU-regler ha favorisert behandling av kommunalt avfall i Tyskland eller Østerrike, selv der det nærmeste anlegget lå rett over grensen i Sveits. Etter at Bern grep inn, ble det innført et unntak som åpner for å sende avfallet til det nærmeste anlegget.
Les også: Sveits’ storstrategi 🔒
Sveits har også protestert mot foreslåtte EU-tiltak for stål, som behandlet landet mindre gunstig enn EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Landet har dessuten tatt opp bekymringer knyttet til deler av EUs lovforslag om å fremskynde industriinvesteringer.
– Vi har forsøkt å understreke overfor EU at det er i deres interesse å inkludere Sveits, sier en sveitsisk tjenesteperson til avisen.
Norge rammet av stålrestriksjoner
Norge har på sin side blitt rammet av EUs mer offensive handelspolitikk. I fjor ble landet uventet omfattet av EU-restriksjoner på enkelte stållegeringer, innført for å beskytte industrien mot asiatisk konkurranse.
– Når toll og tollregler blir viktigere, og vi ser økende handelsspenninger mellom de store handelsblokkene, USA, EU og andre, kan det få større konsekvenser enn det har hatt til nå, sier finansminister Jens Stoltenberg til Financial Times.
Saken om stållegeringer har ifølge avisen gitt ny fart til debatten om Norges forhold til EU. En norsk diplomat peker på at det har en kostnad å stå utenfor unionen.
– Vi er ikke inne i rommet der disse spørsmålene diskuteres, og kan derfor ikke bidra til å forme dem. Det er egentlig det store problemet, sier diplomaten.
Liechtensteins EU-ambassadør Pascal Schafhauser, som uttaler seg på vegne av EØS-landene, advarer også mot å splitte opp det indre markedet. Han mener initiativer merket «produsert i Europa» vil være mest effektive dersom de bygger på styrken i hele markedet på 30 land.
Trump tvinger frem EU-toll mot Kina – og Norge skvises i midten
