Den japanske kunstneren Yayoi Kusama er død, 97 år gammel. Hun ble verdenskjent for prikkemønstre, speilinstallasjoner og en kunst som sprang ut av egne erfaringer med psykisk sykdom.
Kortversjonen
- Den japanske avantgardekunstneren Yayoi Kusama er død, 97 år gammel, og etterlater seg et enormt internasjonalt livsverk preget av prikkemønstre og speilinstallasjoner.
- Hennes særegne kunstnerskap sprang direkte ut av livslange erfaringer med psykisk sykdom og hallusinasjoner, som hun åpent brukte som materiale i arbeidene sine.
- Etter opprørsk kunstvirksomhet og internasjonale aksjoner i New York og Europa på 1960-tallet, bosatte hun seg i 1973 på en psykiatrisk klinikk i Tokyo der hun arbeidet til det siste.
Kusama etterlater seg et omfattende livsverk med malerier, skulpturer og installasjoner som er vist over hele verden. De senere årene fikk hun et stort publikum, ikke minst med sine «Infinity Rooms», der speil, lys og reflekterende flater gir en illusjon av et uendelig rom, skriver DW.
Bak de fargerike prikkene og lekne uttrykkene lå også en historie om psykiske plager og strenge sosiale forventninger. Kusama fortalte at hun fra rundt tiårsalderen opplevde hallusinasjoner, der prikker og nettmønstre fylte synsfeltet hennes. Hun knyttet selv opplevelsene til den psykiske belastningen i en oppvekst med en mor som motarbeidet malingen hennes og forsøkte å påtvinge henne tradisjonelle kvinneidealer.
Kunsten som overlevelsesstrategi
– Kunsten min er et uttrykk for livet mitt, særlig for min psykiske sykdom, sa Kusama en gang til det amerikanske kunsttidsskriftet Bomb Magazine.
Hun fortsatte å oppleve hallusinasjoner langt opp i alderdommen, men brukte dem som materiale i kunsten. Etter studier ved Kyoto School of Arts and Crafts stilte hun først ut i hjembyen Matsumoto. Senere var hun uvanlig åpen om sin psykiske helse, på en tid da slike temaer var sterkt stigmatisert.
Les også: Krigen mot livet 🔒
Kusama ble født 22. mars 1929. I begynnelsen av 20-årene opplevde hun livet i Japan som kvelende. Foreldrene forsøkte, ifølge Kusama selv, å få henne inn i arrangerte ekteskap. I 1958 flyttet hun til New York, med økonomisk støtte fra moren – på betingelse av at hun aldri skulle vende tilbake til Japan.
Kunstneren Georgia O’Keeffe, som Kusama tidligere hadde sendt arbeider til, hjalp henne med å få fotfeste i USA. I New York ble hun en del av avantgardemiljøet og vakte oppmerksomhet med de nitidige «Infinity Net»-maleriene, preget av gjentakende mønstre.
Protester, prikker og internasjonal suksess
På 1960-tallet arrangerte Kusama happenings i protest mot Vietnamkrigen. Flere av dem var provoserende og innebar nakenhet og seksuell aktivitet, men hun understreket ofte at hun ikke selv deltok i de seksuelle innslagene. Hun malte også prikker på nakne kropper for å viske ut individet, noe hun kalte «selvutslettelse».
– Ved å utslette seg selv vender man tilbake til det uendelige universet, sa hun.
I 1966 plasserte hun 1500 speilkuler utenfor inngangen til Venezia-biennalen, som hun ikke var invitert til, i verket «Narcissus Garden». Hun forsøkte å selge kulene for to dollar stykket, før biennalens ledelse stanset salget. Verket ble likevel en kritikk av kunstverdenens kommersialisering. I 1993 vendte hun tilbake til biennalen som offisielt invitert kunstner for Japan.
Kusama flyttet tilbake til Japan i 1973 og valgte å bo på en psykiatrisk klinikk i Tokyo, der hun fikk behandling. Hun arbeidet til sine siste dager. – Jeg skaper kunst for hele menneskehetens helbredelse, sa hun i et tidligere intervju.
