Gjenvalget av Luiz Inácio Lula da Silva vekker lettelse blant miljøaktivister i Brasil. Men en styrket ytre høyreside i Kongressen kan begrense presidentens mulighet til å føre en offensiv miljøpolitikk.
Kortversjonen
- Lula da Silvas gjenvalg vekker lettelse blant miljøaktivister etter en hard valgkamp preget av trusler mot regnskogen.
- Brasil har kuttet avskogingen i Amazonas kraftig og firedoblet miljøbudsjettet, men Lula har også selv møtt kritikk for oljeleting.
- En styrket ytre høyreside i Kongressen og geopolitisk press kan tvinge den nye regjeringen på defensiven i miljøpolitikken.
Miljøorganisasjonen Observatório do Clima, som samler over 130 organisasjoner, omtalte Lulas uventede seier over ytre høyres Flávio Bolsonaro som «en avverget tragedie». Bolsonaro, sønn av tidligere president Jair Bolsonaro, fikk 47 prosent av stemmene i første valgomgang 4. oktober, skriver Lemonde.
Gjennom valgkampen lovet Bolsonaro å «fjerne miljøhindringer». Han sa også at han ikke ville anerkjenne nye urfolksområder og ville svekke tilsynsorganene. Samtidig økte antallet branner i Amazonas, og urfolk fra Apyterewa-gruppen i delstaten Pará ble utsatt for nye trusler, ifølge Folha de São Paulo.
Lula kan på sin side vise til lavere avskoging i Amazonas i sin tredje presidentperiode. Ifølge satellittdata fra Brasils nasjonale institutt for romforskning falt den årlige avskogingen fra 11.594 kvadratkilometer i 2022 til 3.335 kvadratkilometer i 2026, en nedgang på 71 prosent og det laveste nivået siden målingene startet i 1988.
– Lulas kamp mot avskoging er en stor suksesshistorie, og gjenvalget gjør målet om null avskoging innen 2030 reelt oppnåelig, sier Ricardo Stanziola Vieira, professor i miljørett ved det føderale universitetet i Santa Catarina.
Resultatene skyldes blant annet at miljøtilsynet er blitt styrket. Det føderale budsjettet til miljøforvaltning ble firedoblet fra 2022 til 2024, til 15,3 milliarder reais. Ibama, Brasils miljøetat, har blant annet fått mulighet til å utvide virksomheten til havs og et mottakssenter for dyr som er reddet fra ulovlig handel.
Les også: Brasil: en president under formynderskap 🔒
Likevel er Lulas handlingsrom i den fjerde perioden begrenset. Ved parlamentsvalget 4. oktober økte ytre høyres samlede representasjon i Deputertkammeret og Senatet fra 111 til 148 medlemmer. Gruppen står nær landbruksnæringen og andre sektorer som ønsker mindre strenge miljøregler.
De folkevalgte har tidligere fått vedtatt lover som miljøvernere anser som farlige, blant annet en lov som gjør det enklere å få miljøtillatelser til prosjekter for utnyttelse av naturressurser. En lov om den såkalte tidsmarkøren, som ville redusert arealet av offentlig anerkjente urfolksområder kraftig, ble stanset da høyesterett erklærte den grunnlovsstridig i desember 2025.
Vieira frykter at Kongressens sammensetning vil tvinge regjeringen på defensiven. Han mener myndighetene kan måtte vise fleksibilitet i spørsmål som sjeldne jordarter, datasentre og oljeleting. Samtidig peker han på at Brasil, med verdens nest største reserver av sjeldne jordarter etter Kina, kan møte geopolitisk press fra blant annet Kina, USA og EU.
Lula har også selv fått kritikk for motstridende miljøpolitikk. Han la press på Ibama for å få godkjent oljeleting utenfor munningen av Amazonas-elven, noe han fikk gjennomslag for i oktober 2025. I en TV-debatt 23. oktober 2026 trakk han dessuten fram arbeidet med BR-319, en 886 kilometer lang vei som går gjennom Amazonas-regnskogen.
Vieira mener sivilsamfunnet kan endre maktbalansen. 28. oktober lanserte aktivisten Vanda Witoto og sangeren Kaê Guajajara, begge urfolk, WhatsApp-kanalen «Indigenous Peoples’ Army», som nå har nær 237.000 abonnenter.
