Nær 200 land vedtok fredag avtaler som skal få verdens arbeid med å stanse naturtapet innen 2030 tilbake på sporet. Avgjørelsen kom etter to uker med krevende forhandlinger under COP17 i Jerevan i Armenia.
Kortversjonen
- Nær 200 land vedtok på overtid nye avtaler under COP17 i Jerevan for å få naturmålene mot 2030 tilbake på sporet.
- Forhandlingene var preget av dyp uenighet om reform av skadelige subsidier som fossil energi og intensivt landbruk.
- Det nylig opprettede Cali-fondet har så langt samlet inn svært lite penger til tross for en ambisiøs milliardmålsetting.
Delegatene jublet da COP17-president Hambardzum Matevosyan banket gjennom tekstene på overtid. De endelige versjonene av dokumentene var ikke umiddelbart tilgjengelige, skriver Lemonde.
Landene inngikk i 2022 en historisk avtale med mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2030. FN advarte imidlertid før møtet om at målet ikke vil bli nådd uten en rask kursendring.
Flere av målene er på etterskudd, blant annet målene om å verne 30 prosent av landarealene og havområdene, redusere forurensning og øke naturvernbistanden til fattigere land. Et utkast til COP17-tekst understreket at det trengs økt innsats mot de grunnleggende årsakene til naturtap.
Strid om skadelige subsidier
Under forhandlingene diskuterte landene reform av subsidier og andre økonomiske insentiver som fremmer aktiviteter som skader naturen, blant annet fossil energi, intensivt landbruk og overfiske.
Regjeringene har lovet å redusere slike utgifter, men har gjort begrenset framgang. Ifølge kilden går det fortsatt anslagsvis 2,4 billioner dollar årlig til skadelige subsidier.
An Lambrechts i Greenpeace International sa at pengene må flyttes til vern og restaurering av natur.
Les også: Den grønne omstillingen og den geoøkonomiske maktforskyvningen 🔒
– Selv om den vedtatte beslutningsteksten uttrykker det i svake ordelag, ga COP17 viktig politisk framdrift i arbeidet med skadelige økonomiske insentiver – inkludert subsidier. Det trengs raskt, sa hun til AFP.
Finansiering av naturvern var også et stridstema. EU arbeidet for at velstående framvoksende økonomier som Kina skal bidra til global naturfinansiering. Et utkast inviterte land utenfor gruppen av utviklede giverland til frivillig å slutte seg til, uten å pålegge noen å betale.
Lite penger i Cali-fondet
Forhandlingene om Cali-fondet, en FN-ordning for å dele gevinster fra selskaper som bruker genetiske data fra planter og andre organismer, viste seg også vanskelige. Fondet ble opprettet tidlig i 2025 med mål om å samle inn én milliard dollar i året til naturvern i utviklingsland, men har hittil fått inn rundt 10.000 dollar.
Landene var dessuten uenige om vitenskapelige rapporter. En liten gruppe land ble anklaget for å hindre godkjenning av sentrale funn fra et FN-støttet organ for biologisk mangfold.
– Angrepene på vitenskapen har plaget meg mye, sa Frankrikes minister for økologisk omstilling, Monique Barbut.
Ecuador ble lørdag valgt som vertskap for COP18 i 2028. Quito fikk 55 stemmer, to flere enn Panama by.
Usbekistan følger Kasakhstan – kampen om Sentral-Asias institusjonelle kapital
