Veksten i kinesisk industriproduksjon avtok i juli, mens detaljhandelen knapt økte og fallet i investeringene ble dypere. Tallene øker presset på myndighetene for å styrke økonomien i andre halvår.
Kortversjonen
- Kinas økonomi opplevde bred svikt i juli med svakere industriproduksjon, nesten stans i detaljhandelen og dypere investeringsfall.
- Myndighetene forklarer nedgangen med ekstremvær, svak innenlandsk etterspørsel og en krevende internasjonal situasjon.
- Ledelsen varsler økte offentlige utgifter og raskere finanspolitiske tiltak for å styrke den innenlandske etterspørselen.
Industriproduksjonen økte med 4,5 prosent i juli sammenlignet med samme måned året før, ifølge offisiell statistikk. Det var lavere enn analytikernes forventning på 4,8 prosent og svakere enn veksten på 5,3 prosent i juni, skriver Financial Times.
Detaljhandelen steg med 0,6 prosent i juli, mot en forventet vekst på 1,5 prosent og 1 prosent i juni. Investeringene i anleggsmidler falt samtidig med 6,7 prosent i årets sju første måneder, sammenlignet med samme periode i 2025. Det var et større fall enn nedgangen på 5,7 prosent fram til juni.
Ekstremvær og svak etterspørsel
Fu Linghui, talsperson og sjeføkonom i Kinas nasjonale statistikkbyrå, sa at høye temperaturer og kraftig regn i enkelte regioner hadde forstyrret tilbud og etterspørsel i juli.
Han viste også til en «kompleks og alvorlig» internasjonal situasjon. Svak innenlandsk etterspørsel bidro dessuten til utviklingen, ifølge Fu. Analytikere knytter den svake etterspørselen til den langvarige nedgangen i eiendomssektoren.
– Innenlands er ubalansen mellom sterk tilbudsside og svak etterspørsel relativt tydelig, sa Fu.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Kina oppga i forrige måned en økonomisk vekst på 4,3 prosent i andre kvartal. Det var en av de svakeste vekstratene på flere tiår, med unntak av perioden med koronarestriksjoner. Veksten var også under myndighetenes målbånd på 4,5–5 prosent for hele 2026.
Vil øke offentlige utgifter
Kinas økonomi har de siste årene i stor grad vært drevet av industriproduksjon og eksport, mens svakheten i eiendomsmarkedet har begrenset husholdningenes forbruk. Eksporten økte med 23,9 prosent i juli, men en offisiell indikator for fabrikkaktiviteten falt uventet samme måned.
Landets ledelse signaliserte i forrige måned at offentlige utgifter skal økes raskere. President Xi Jinping sa at landet må «utnytte potensialet i innenlandsk etterspørsel» i resten av året. Politbyrået, det kinesiske kommunistpartiets øverste beslutningsorgan, har ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua besluttet å «fremskynde tempoet i finanspolitiske utgifter».
Yuhan Zhang, sjeføkonom ved China Center i Conference Board, mener juli-tallene viser at veksten i større grad er drevet av politikk og konsentrert i sektorer som er prioritert av myndighetene. Investeringene økte blant annet innen informasjonsoverføring, lufttransport og produksjon av datamaskiner, kommunikasjonsteknologi og elektronikk.
Goldman Sachs mener dessuten at den avtakende effekten av myndighetenes subsidierte innbytteordning for forbruksvarer vil dempe veksten i detaljhandelen resten av året.
