USAs president Donald Trump varsler at Iran skal rammes hardere økonomisk. Finansminister Scott Bessent har sagt at nye tiltak kan komme allerede neste uke.
Kortversjonen
- USAs president Donald Trump varsler skjerpede økonomiske sanksjoner mot Iran allerede neste uke.
- Tiltakene retter seg mot Irans oljeeksport, finansinstitusjoner og nettverk som hjelper landet å omgå restriksjonene.
- Kinesiske uavhengige raffinerier og banker risikerer å bli rammet fordi Kina kjøper mesteparten av iransk olje.
- Eksperter påpeker at en eventuell landblokade vil være vanskelig å gjennomføre og kan ramme sivilbefolkningen hardt.
USA har brukt sanksjoner, handelsembargoer og frysing av verdier mot Iran siden slutten av 1970-tallet, blant annet med henvisning til landets atomprogram, menneskerettighetsbrudd og støtte til væpnede grupper. Siden krigen i Iran begynte i februar, har Washington innført ytterligere maritime, energi- og finansielle sanksjoner og etablert en marineblokade, skriver Reuters.
Det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor OFAC har ilagt sanksjoner mot over 1000 personer, fartøy og fly siden Trump begynte i sin andre presidentperiode. De siste tiltakene har blant annet vært rettet mot Irans skyggeflåte for olje, skipsforsikringsselskaper, aktører som bidrar til våpenanskaffelser, og digitale vekslingsplattformer. Ifølge Reuters er kryptovaluta knyttet til Iran til en anslått verdi av 500 milliarder dollar frosset.
Kinesiske aktører kan bli rammet
Eksperter peker på at USA kan trappe opp presset mot kinesiske, uavhengige raffinerier, kjent som «teapot»-raffinerier, som kjøper iransk olje. Kina kjøper mer enn 80 prosent av oljen Iran eksporterer sjøveien, ifølge tall fra analysefirmaet Kpler for 2025.
Slike raffinerier har begrenset kontakt med det amerikanske finanssystemet, og er derfor til en viss grad skjermet mot sekundærsanksjoner, mener sanksjonseksperter. Tidligere amerikanske tiltak skal likevel ha fått større uavhengige raffinerier til å avstå fra iransk olje.
USA kan også rette sanksjoner mot kinesiske banker. OFAC har allerede innført sekundærsanksjoner mot mindre aktører i Kina og Hongkong som anklages for å ha behandlet milliarder av dollar fra iransk oljehandel og bidratt til å finansiere våpenkjøp.
Les også: Europa må våkne: Når økonomi er krig 🔒
Finansdepartementet har advart to større kinesiske banker om mulige sanksjoner dersom iranske midler passerer gjennom systemene deres, men har ikke navngitt eller sanksjonert dem. Eksperter sier tiltak mot større banker kan få andre finansinstitusjoner til å trekke seg unna, men advarer samtidig mot mottiltak fra Beijing.
Blokade og toll som mulige virkemidler
Administrasjonen kan dessuten fortsette å sanksjonere iranske personer og selskaper, samt aktører i Kina og Gulf-regionen som ifølge USA hjelper Iran med å omgå restriksjonene. Brett Erickson i Obsidian Risk Advisors kaller denne tilnærmingen «whack-a-mole», fordi Iran ifølge ham oppretter nye selskaper når andre blir rammet.
Sanksjonseksperten Miad Maleki i Foundation for Defense of Democracies mener Bessents varsler kan tyde på skjerpet håndheving mot oljetransportører, kjøpere og valutavekslere som hjelper Iran med å betale for import. Han peker også på mulige ytterligere sanksjoner mot luftfarten, etter at USA har blokkert skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.
Noen amerikanske og israelske tjenestemenn har også luftet en landblokade. Det ville kreve bistand fra Iraks, Tyrkias, Pakistans, Afghanistans, Turkmenistans, Aserbajdsjans og Armenias myndigheter. Eksperter vurderer en slik blokade som vanskelig å gjennomføre, og mener den kan ramme iranere ved å stanse import av blant annet mat, energi og tekstiler uten nødvendigvis å utløse internt press mot myndighetene.
Trump har også gjentatte ganger truet med toll mot land som handler med Iran. Høyesterett har imidlertid underkjent det juridiske grunnlaget for slike avgifter. Senatet vedtok nylig et lovforslag med nye Iran-sanksjoner og mulig ny tollmyndighet for presidenten, men forslaget må fortsatt behandles i Representantenes hus.
