19. juli 2026 vant Spania sitt andre VM for menn: Landet sitter nå, for første gang, med verdensmestertitlene for både menn og kvinner. Denne dominansen er ingen tilfeldighet: Den bygger på et økosystem – spillerutvikling, trenere, spillestil – som er bygget opp gjennom flere tiår. Moderniserte stadioner til 2030, medietyngde, offentlig diplomati: Fotballen er blitt et reelt maktinstrument for Madrid.
Da Spania 19. juli 2026 vant sitt andre VM i herrefotball, la landet ikke bare en ny stjerne til drakten: Det befestet også en idrettsmodell som er blitt et reelt maktinstrument. Spania sitter nå samtidig med verdensmestertitlene for menn og kvinner (noe som er første gang i fotballens historie), dominerer også ungdomsturneringene, eksporterer trenere, moderniserer stadionene sine og omsetter suksessene i økonomiske og diplomatiske gevinster. Denne dominansen skyldes imidlertid verken tilfeldigheter eller et enkeltstående gjennombrudd for en eksepsjonell generasjon, men et økosystem som er bygget opp gjennom flere tiår.
Stjerne nummer to på himmelen
PÃ¥ MetLife Stadium i New York-New Jersey stod finalen i VM 2026 mellom de to øverst plasserte nasjonene pÃ¥ FIFA-rangeringen: Spania, regjerende europamester, og Argentina, regjerende verdensmester og søramerikansk mester. I 120 minutter viste Luis de la Fuentes La Roja klar overlegenhet, med tjue avslutninger mot motstanderens bare to. Argentinas keeper Emiliano MartÃnez utsatte riktignok avgjørelsen lenge med tolv redninger, men mÃ¥tte til slutt gi tapt i det 106. minutt. PÃ¥ et innlegg fra Pedro Porro headet Nico Williams ballen videre til Ferran Torres, som med en halvvolley sikret Spania seieren (1-0).
Les også: Sport – geopolitikkens nye frontlinje
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fotballens verdenskart: hvorfor en håndfull land alltid vinner VM 🔒















