«Er du bevæpnet når du drar til Ukraina?» Det er trolig spørsmålet krigsreportere oftest får når de kommer hjem fra oppdrag. Det korte svaret er nei. Men det egentlige svaret blir stadig mer komplisert.
En rettslig beskyttelse laget for en annen verden
I flere tiår var spørsmålet knapt aktuelt. En krigsreporter er en sivil. Han dokumenterer kampene, han deltar ikke i dem.
Dette skillet er ikke bare moralsk eller presseetisk. Det er selve grunnlaget for den rettslige beskyttelsen. Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene av 1949 er tydelig: Så lenge en journalist ikke deltar direkte i fiendtlighetene, er han beskyttet som sivil og kan ikke gjøres til mål.
Denne logikken har formet dekningen av moderne konflikter i generasjoner. Den bygger på et enkelt prinsipp: Hvis en reporter ikke er stridende, skal han heller ikke behandles som stridende.
Men prinsippet forutsetter at de krigførende partene respekterer et minimum av regler. Det er nettopp her moderne konflikter, først og fremst Ukraina, tett fulgt av Midtøsten og Myanmar, begynner å reise et grunnleggende problem.
En trussel som leter etter mål
Krigen i Ukraina har endret spillereglene radikalt. Den massive bruken av FPV-droner har skapt en ny type trussel: vedvarende, usynlig og i stand til å oppdage, forfølge og ramme en enkeltperson på flere kilometers avstand.
I «Kill Zone», dødssonen som strekker seg opptil tjue kilometer fra frontlinjene, kommer faren ikke lenger bare fra artilleri eller indirekte ild. Faren kan bokstavelig talt lete etter deg. Og finne deg.
Den 3. oktober 2025 ble den franske fotojournalisten Antoni Lallican, 37 år gammel, drept i Donbass av et målrettet angrep fra en FPV-drone. Han bar skuddsikker vest merket «Presse». Han satt i en bil som tydelig var merket «Presse».
Operatøren så ham. Han slo likevel til.
Tjue dager senere ble de ukrainske journalistene Alyona Hramova og Yevhen Karmazine også drept i et droneangrep i Kramatorsk, mens de laget en reportasje ved en bensinstasjon. Bare i 2025 ble fire journalister drept av droner i Ukraina. Trusselen øker stadig.
Les også: 711 dager som al-Qaida-gissel i Sahel
Vesten merket PRESS. Hjelmen. Den visuelle identifiseringen.
Alt dette gjør det i teorien mulig å minne om journalistens status. Men overfor en operatør som ser deg, identifiserer deg og likevel bestemmer seg for å slå til, blir denne beskyttelsen symbolsk. Å være identifiserbar betyr ikke å bli skånet.
Antoni Lallicans død beviste det på den mest brutale måten.
Den egentlige debatten: Hva vil det si å være bevæpnet?
Da melder et spørsmål seg. Ikke: «Bør journalister bli soldater?» Men: «Har de rett til å tenke gjennom sitt eget forsvar mot en trussel som utvikler seg raskere enn reglene som er laget for å beskytte dem?»
Man må skille mellom hva det faktisk er snakk om. En kalasjnikov? Et gevær?
Et våpen laget for å drepe et menneske? Nei. Grensen er klar, og den må ikke flyttes.
Men hva med Ptashka? Det er en ukrainsk pistol som skyter ut et nett på 3,5 x 3,5 meter opptil 30 meter av gårde. Den er laget utelukkende for å vikle seg inn i propellene på en drone og få den til å falle. Ingen kuler, ingen dødelige prosjektiler.
Pistolen koster mellom 190 og 470 dollar, avhengig av oppsett, og hver ny ladning koster rundt 36 dollar: ett skudd, ett nett. Det er det nest mest effektive alternativet mot droner i Ukraina, men den begrenses av at den bare har ett skudd og kort rekkevidde.
En signalforstyrrer, som ganske enkelt bryter forbindelsen mellom piloten og dronen, er et annet ikke-dødelig alternativ. Slike innretninger har ingenting til felles med våpnene soldatene på den andre siden bruker. De har bare ett formål: å forsvare seg mot et umenneskelig våpen på kort hold.
Virkeligheten på bakken
Virkeligheten på bakken er likevel mer komplisert. Det mest tilgjengelige, mest utbredte og mest effektive våpenet mot en drone i «Kill Zone» er fortsatt en hagle ladd med blyhagl. Det er dette de fleste ukrainske soldater bruker.
Blyhagl, opprinnelig ment for rapphøns, har vist seg å være bemerkelsesverdig effektivt mot FPV-droner, der de skjøre propellene gir liten motstand mot prosjektilene.
Les også: Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
Men haglen er fortsatt et konvensjonelt våpen. Et dødelig våpen. Et våpen som oppfattes som nettopp det.
Og her blir debatten hardere. For det å bære en hagle, selv med en rent defensiv hensikt, endrer grunnleggende reporterens status i internasjonal humanitærrett. Trusselen gjør ikke dette skillet. Det gjør folkeretten.
Regler laget for en annen tid
Ingen har et endelig svar. Det man vet, er at dagens konflikter ikke lenger ligner på dem våre prinsipper for beskyttelse ble utformet for. Disse prinsippene forutsetter at de krigførende partene respekterer et minimum av regler.
Men i en situasjon der konvensjonene ikke lenger respekteres i det hele tatt, og der journalister som tydelig er identifisert som journalister, bevisst gjøres til mål, må spørsmålet stilles på en annen måte.
Noen regler bør tas opp på nytt. Ikke for å forlate dem. Men for å tilpasse dem en virkelighet ingen hadde forutsett.
Et personlig standpunkt
Journalistens status beskytter et grunnleggende prinsipp. Men på bakken melder det seg noen ganger et brutalt spørsmål: Hvordan kan man fortsette å vitne når selve tilstedeværelsen gjør deg til et utvalgt mål?
Personlig mener jeg at min status som reporter, i den ukrainske konfliktens sammenheng, ikke lenger beskytter meg godt nok. Hvis reglene som skal ivareta min sikkerhet ikke respekteres, mener jeg at jeg har plikt til å forsvare meg.
Det handler ikke om å kjempe mot en soldat. Det handler om et quadkopter til noen hundre dollar, utstyrt med en bombe og styrt på avstand.
I en ideell situasjon ville jeg raskt ha ønsket å skaffe meg en Ptashka, et ikke-dødelig forsvarssystem laget for droner. Men dersom jeg befant meg i et svært utsatt område, ville jeg ikke nøle med å ta imot en hagle dersom soldater tilbød meg en.
Et slikt valg krever klar bevissthet om de juridiske konsekvensene. Men overfor en fjernstyrt bombe er det en risiko jeg er villig til å ta.
Bekjennelser fra en legendarisk feltprest i Fremmedlegionen 🔒
