Mellom stormaktsrivalisering, handel og arkeologiske skatter forsøker Somaliland å bygge en nasjonal merkevare. De forhistoriske hulemaleriene i Laas Geel står sentralt i denne ambisjonen.
Kortversjonen
- Somaliland fungerer som en stabil, selvstyrt republikk som tiltrekker seg internasjonal interesse gjennom strategisk handel og geopolitisk posisjonering.
- Territoriet huser den viktige dypvannshavnen i Berbera og er sentralt for sikkerhet og logistikk langs en av verdens viktigste skipsfartsruter.
- De sjeldne forhistoriske hulemaleriene i Laas Geel har åpnet for et franskfinansiert kulturarvsprosjekt med mål om å oppnå UNESCO-anerkjennelse.
- Myndighetene ønsker å utvikle økoturisme inspirert av historiske steder i Midtøsten for å styrke nasjonens globale anerkjennelse og økonomi.
Somaliland! Et navn som klinger som en fornøyelsespark for dette tørre landet på 177 000 km², der en nomadisk befolkning av somalisk opprinnelse bor. Det er et land preget av husdyrhold, med 16 millioner husdyr og bare 4 millioner innbyggere. Tidlig på 1900-tallet begav en viss Henry de Monfreid seg ut langs kysten, der han drev smugling av våpen og hasj under det flegmatiske blikket til en lite påpasselig britisk kolonialadministrator. Den franske eventyreren ble portrettert av Hergé i Faraos sigarer (1934), der han advarer en tilfangetatt Tintin om at dhowen hans er klar til å eksplodere.
I denne kruttønnen av en region brøt Somaliland ut av et Somalia som sank stadig dypere ned i borgerkrig. Siden har den unge republikken skaffet seg alle de ytre kjennetegnene på et demokrati, med nasjonalforsamling, senat og en president valgt med flertall. Selv om stammekulturen ligger under overflaten og grunnloven er basert på sharia, har Somaliland opplevd en fredsperiode uten sidestykke siden uavhengigheten i 1991.
Et utbryterterritorium med mange fortrinn
Saudi-Arabia, landets fremste økonomiske partner, innviet i 2026 terminalen i Berbera, den eneste dypvannshavnen i Adenbukta. Fortidens fiskerdhower har veket plass for supertankere i en tid da 15 % av verdens sjøhandel passerer langs denne kysten. Etiopiske og emiratiske naboer, men også Tyrkia og Taiwan, posisjonerer seg i Somaliland, som er blitt en konkurrent til Djibouti, der kinesisk innflytelse er sterk. At en ny aktør trer inn i regionen, har også strategisk betydning for sikkerheten. I januar 2026, mens Israel satt fast i konflikten med Iran, ble landet det eneste FN-medlemmet som offisielt anerkjente Somaliland. I tråd med sin strategi om å omgå landene som er fiendtlig innstilt langs grensene, stadfester den israelske staten en militær tilstedeværelse 300 kilometer fra Jemen. Houthi-opprørerne blir dermed tatt i flanken fra sør. Frankrike på sin side søker en balanse i sin regionale innflytelse, som er sterkt utfordret i Djibouti. Somaliland er en handelskorridor og snart et land som leverer råvarer — regionen skal være rik på litium —, men har også et annet fortrinn, avdekket av en fransk vitenskapelig ekspedisjon.
Les også: Israels anerkjennelse av Somaliland: Et fremskutt tårn
Det afrikanske Lascauxs nasjon
Somaliland, et land ved Rødehavet og et utvekslingsområde siden den fjerneste oldtid, har bevart islamsk og kolonial arkitektur, men også en immateriell kulturarv rik på muntlige tradisjoner. Innlandet rommer et eksotisk dyreliv, som de berømte somaliske gepardene, som er gjenstand for omfattende smugling. Men det er bergkunsten som gjør Somaliland særegent som historisk land. I 2002 undersøkte franske arkeologer, utsendt av utgravningskommisjonen i Europa- og utenriksdepartementet, savannen og avdekket hulen Laas Geel. Forskerne fant tre hundre fargerike tegninger av ville og domestiserte dyr og døpte den straks «det afrikanske Lascaux».
Blant kveget og dromedarene avtegner det seg sjiraffer, som i dag er forsvunnet. Dateringen til det tredje årtusen før Kristus gjør dette til de eldste hulemaleriene på Afrikas horn. Somaliland fremstår som et territorium med stort arkeologisk potensial for å skrive historien om de første neolittiske samfunnene på det afrikanske kontinentet. Det er et virkemiddel for å fremme et hittil uprøvd diplomatisk samarbeid. Etter dette funnet forpliktet Det franske utviklingsbyrået (AFD) seg til å løfte frem dette eksepsjonelle stedet med 2 millioner dollar. Samarbeidsprosjektet ble overlatt til Expertise France, i partnerskap med lokale myndigheter som ønsker å sette søkelys på en kulturarv som er blitt symbolet på en nasjon som har trådt ut av skyggen.
Les også: Rødehavet, episenter for konfliktene i Midtøsten 🔒
Mot et jordansk turistscenario? Hulemaleriene i Somaliland skildrer pastorale scener som gjenspeiler innbyggernes tradisjonelle levemåte. Å løfte frem denne førislamske kulturen er en måte å stadfeste uavhengighetsfortellingen til en nasjon med ubrutt kontinuitet siden den fjerneste oldtid. Slik fremstår Somaliland som en opplyst stat sammenlignet med nabolandet Puntland, der bevaring av kulturarven ikke er den fremste verdien for de jihadistiske gruppene Al-Shabaab og Islamsk stat, som blomstrer der. Å gi garantier for vern av området er derfor et nødvendig skritt mot UNESCO-anerkjennelse, som kan bli et forspill til hypotetisk internasjonal utviklingsbistand.
Somaliland har nå en territoriell merkevare på linje med det nabateiske (Nabateerne var et arabisk oldtidsfolk som bygget opp et handelsrike med sentrum i dagens Jordan og nordvestlige Saudi-Arabia, red. anm.) stedet Al-Ula for Saudi-Arabia. Laas Geel skal være et banner for et fremvoksende land som drømmer om å eksistere på verdenskartet. Som et stabilt land i en ustabil region gir området de nødvendige sikkerhetsgarantiene for å etablere tjenesteytende infrastruktur. I dag har Somaliland forutsetninger for å bli en destinasjon for økoturisme på jakt etter nye grenser. Myndighetene satser på utviklingen av det «lokale Petra» for snart å trekke til seg global turisme. Og, som Jordan i Midtøsten, å gjøre Somaliland til en regional ark for å dempe uroen på det sydende Afrikas horn.
Opprettelsen av ny somalisk delstat åpner et usikkert kapittel på Afrikas horn
