Norge har et effektivt og sikkert betalingssystem, men krig, geopolitisk uro og ny teknologi gjør at beredskapen må styrkes, skriver Norges Bank i en ny rapport.
Norges Bank mener det norske betalingssystemet fungerer godt. Betalinger kan gjennomføres raskt, billig og med få avbrudd.
Det kommer fram i rapporten Finansiell infrastruktur 2026, som ble publisert 10. juni.
Samtidig advarer sentralbanken om at trusselbildet er blitt mer alvorlig. Ifølge rapporten står Norge overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Norges Bank peker på at geopolitiske spenninger øker faren for at fiendtlige aktører forsøker å utnytte svakheter i betalingssystemet. Også kunstig intelligens og ny datateknologi kan gjøre det lettere å finne og utnytte sikkerhetshull.
Vil styrke beredskapen
Norges Bank skriver at finansnæringen allerede gjør mye for å styrke sikkerheten i egne systemer. Dette arbeidet må fortsette.
Sentralbanken mener det er viktig med mer testing, bedre oversikt over IT-systemer og raskere utbedring av svakheter. Rapporten viser også til at større finansforetak nå må gjennomføre realistiske sikkerhetstester.
Norges Bank understreker at betalingssystemet består av mange aktører og løsninger som er avhengige av hverandre. Derfor kan problemer ett sted raskt spre seg videre.
Ifølge rapporten er det viktig at kritiske funksjoner kan holdes i gang også under kriser, konflikt eller krig. Norges Bank mener det er behov for en bredere gjennomgang av hvor godt Norge kan styre og sikre viktige funksjoner i finanssektoren i slike situasjoner.
Flere måter å betale på
Et sentralt poeng i rapporten er at Norge bør ha flere betalingsmåter tilgjengelig. Det gjør betalingssystemet mindre sårbart dersom én løsning svikter.
Norges Bank peker på at både myndigheter, banker, butikker og vanlige brukere har et ansvar for bedre beredskap. Våren 2026 ble det lagt fram oppdaterte råd om egenberedskap for betalinger.
Les også: Norges Banks valutareserver falt til 735 milliarder kroner – sterkere krone trakk verdien ned
Rådene omfatter nå også butikker og andre utsalgssteder. Hovedpoenget er at både kunder og betalingsmottakere bør kunne bruke flere ulike betalingsmåter.
Mobilbetaling vokser raskt i Norge. Ifølge Norges Banks undersøkelse ble 37 prosent av betalingene på fysiske utsalgssteder gjort med mobiltelefon våren 2026. Året før var andelen 30 prosent.
Kontanter fortsatt viktige
Selv om kontanter brukes lite i hverdagen, mener Norges Bank at de fortsatt har en viktig rolle. Kontanter kan være viktige i beredskapssituasjoner og for personer som ikke enkelt kan bruke digitale løsninger.
Verdien av kontanter i omløp var i gjennomsnitt 37,7 milliarder kroner i 2025. Samtidig viser en undersøkelse at en fjerdedel av befolkningen bruker kontanter månedlig eller oftere.
Norges Bank har besluttet å beholde dagens sedler og mynter, men stanser tilførselen av 1000-kroneseddelen. Banken skriver at seddelen i dag har begrenset betydning i vanlige betalinger.
Samtidig kan 1000-kroneseddelen ha en viktig rolle i alvorlige beredskapssituasjoner. Norges Bank åpner derfor for at tilførselen kan starte igjen dersom det blir behov.
Ingen digitale sentralbankpenger nå
Norges Bank har også vurdert om Norge bør innføre digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å gjøre det nå.
Sentralbanken mener slike penger foreløpig ikke er det best egnede tiltaket for å styrke betalingene, beredskapen eller utviklingen i betalingssystemet.
Arbeidet fortsetter likevel. Norges Bank viser til at ny teknologi kan endre behovene framover, særlig dersom digitale verdier og nye betalingsformer blir mer vanlige.
Rapporten omtaler også såkalte stablecoins, en type digitale penger som ofte brukes i kryptomarkedet. Norges Bank mener disse kan ha nytte i enkelte nisjer, men at de fortsatt har svakheter som gjør dem lite egnet som allment betalingsmiddel.
Årstalen: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer mot geopolitisk storm
