Ukrainske droneangrep dypt inne i Russland, svakere økonomi og voksende misnøye skaper nye problemer for Vladimir Putin. Samtidig hevder den russiske presidenten at seieren i Ukraina er nær.
Vladimir Putin møter en rekke tilbakeslag, skriver Le Monde. Russland sliter med fallende popularitet for presidenten, svak økonomi, fastlåst krig i Ukraina og flere ukrainske angrep inne på russisk territorium.
Da Putin besøkte Kasakhstans hovedstad Astana fra 27. til 29. mai, var sikkerhetsopplegget omfattende. Kortesjen besto av 20 biler, 14 motorsykler, et kjøretøy med maskingevær, utstyr mot droner og et overvåkingshelikopter.
Droner skaper uro
Ukrainske droner har de siste månedene truffet Moskva-regionen, russiske våpenfabrikker, militære flyplasser, raffinerier og havneanlegg ved Østersjøen og Svartehavet.
Kyiv har også begynt å bruke droner med mellomlang rekkevidde, som kan slå til 200 kilometer unna.
De russiskkontrollerte veiene mellom Krim-halvøya og Donbas er blitt hardt rammet. Veiene brukes til militær transport, men skal nå være under stadig angrep.
Les også: Tre strategiske dilemmaer for Europa i de pågående forhandlingene mellom USA, Russland og Ukraina 🔒
Russiske okkupasjonsmyndigheter i Kherson har advart bilister på vei mot Krim. De blir bedt om å kjøre på dagtid, følge med på droner og forlate bilen dersom det oppstår fare.
På Krim har drivstoffmangel ført til strengere tiltak. Den prorussiske lederen Sergej Aksjonov opplyste 30. mai at bensin bare skal selges mot rasjoneringskort. Han kalte tiltaket «midlertidig».
Fastlåst ved fronten
Ved fronten har russiske styrker kjørt seg fast. Den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War skrev 18. mai at Russlands framrykking har falt kraftig under vår- og sommeroffensiven i 2026.
Putin avviser dette bildet.
– Vår stilling ved fronten er slik at Russland kan snakke om en tidlig slutt på konflikten, sa han i Astana 29. mai.
Han hevdet også at russiske styrker rykker fram hver dag «i alle retninger».
Men krigen møter økende kritikk på russiske sosiale medier. Flere gjør narr av de russiske styrkenes gjentatte forsøk på å ta landsbyen Mala Tokmachka i Zaporizjzja-regionen.
Den Kreml-godkjente forskeren Vasilij Kasjin har også stilt spørsmål ved strategien.
– Det er ikke i vår interesse å brenne opp ressursene våre i Mala Tokmachka for innbilte mål, skrev han.
Økonomien mørkner
Ifølge Le Monde vokser også uroen blant russiske eliter. Analytikeren Andrej Pertsev mener Putin står overfor «den alvorligste krisen i hans styre».
Tatiana Kastoueva-Jean ved det franske instituttet IFRI sier at Putin nå møter en uvanlig blanding av problemer.
– Han er fanget i en krig han verken kan vinne eller forlate, sier hun.
Russland bruker fortsatt store summer på krigen. Det har bidratt til inflasjon, mangel på arbeidskraft og svakere økonomisk utvikling.
Regjeringen har nå senket vekstanslaget for 2026 fra 1,3 prosent til 0,4 prosent. Likevel mener statsviteren Anna Colin Lebedev at et brått regimeskifte fortsatt er lite sannsynlig.
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
