I mai 1926 fløy Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Umberto Nobile over Nordpolen med luftskipet Norge. Ferden ble den første dokumenterte kryssingen av hele Polhavet.
For 100 år siden skrev Roald Amundsen nok et kapittel i polarhistorien. Den 11. mai 1926 lettet luftskipet Norge fra Ny-Ålesund på Svalbard med kurs mot Nordpolen og Alaska.
Om bord var 16 mann, blant dem ekspedisjonsleder Roald Amundsen, den amerikanske sponsoren og navigatøren Lincoln Ellsworth og den italienske luftskipsføreren Umberto Nobile. Med på ferden var også Nobiles lille hund Titina.
Ifølge Fram-museet ble ekspedisjonen kjent som «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight». Den ble den første ferden som krysset hele Polhavet.
Planene ble lagt året før, i Ny-Ålesund i mai 1925. Amundsen hadde da sett fordelene ved luftskip fremfor fly. Et luftskip kunne holde seg lenger i luften, bære mer last og få motorene vedlikeholdt underveis.
Fra Italia til Svalbard
Luftskipet var opprinnelig italiensk og het N1. Det var konstruert av Umberto Nobile. Etter kjøpet ble det bygget om for å spare vekt, før det ble overtatt under en stor seremoni ved Ciampino-flyplassen utenfor Roma 29. mars 1926.
Der ble luftskipet døpt om til Norge.
Ferden til Svalbard gikk via Pulham i England, Oslo, Leningrad og Vadsø. Bare det var en krevende reise. For å gjøre turen mulig ble det reist fortøyningsmaster underveis, blant annet på Ekebergsletta i Oslo og i Vadsø. Masten i Vadsø står fremdeles.
Les også: 100 år siden farlig vinterferd på Island som inspirerte en litterær klassiker
I Ny-Ålesund var det gjennom vinteren bygget både en stor midlertidig hangar og en 35 meter høy fortøyningsmast. Arbeidet foregikk i mørke, kulde og snø, og krevde store mengder trelast, jern, betong og seilduk.
Norge ankom Ny-Ålesund 7. mai.
Over Nordpolen
Luftskipet tok av fra Ny-Ålesund 11. mai klokken 09.55. Den 12. mai klokken 01.25 Greenwich-tid var Norge over Nordpolen.
Der ble det norske, amerikanske og italienske flagget sluppet ned på isen.
For Amundsen og Oscar Wisting betydde øyeblikket noe helt spesielt. De ble de første som hadde nådd begge polpunktene.
Etter Nordpolen fortsatte ferden over ukjent område. Amundsen satt fremst i gondolen og speidet etter land. Men tett tåke gjorde sikten dårlig, og is la seg på luftskipet. Isklumper fra propellene ble slynget inn i duken og kunne ha slått hull i den.
Mannskapet reparerte det de klarte mens de fortsatt var i luften.
Landet i Alaska
Den 13. mai så mannskapet land under seg. De passerte senere Wainwright i Alaska, et sted Amundsen kjente fra tidligere.
Været ble deretter verre. Storm og kraftig vind drev det store luftskipet ut av kurs, og mannskapet bestemte seg for å lande så snart det var mulig.
Valget falt på en islagt bukt ved den lille landsbyen Teller i Alaska, rundt 150 kilometer nordvest for Nome. Landingen gikk uten problemer. Da hadde luftskipet vært 72 timer i luften.
Ferden ble en stor bragd, men etterspillet ble preget av konflikt mellom Amundsen og Nobile om ære og oppmerksomhet.
Likevel står Norge-ferden igjen som en milepæl. Den viste at luftfart kunne åpne Arktis på en helt ny måte, og pekte frem mot en tid da polområdene ikke lenger bare var mål for ekspedisjoner, men også kunne bli del av fremtidens flyruter.
George Renner, Arktis og geopolitikk i luftmakten tidsalder 🔒
