Store protester til støtte for tidligere president Evo Morales har ført til voldelige sammenstøt, veiblokader og alvorlig mangel på drivstoff og medisiner i Bolivia. Myndighetene nekter likevel å innføre unntakstilstand.
Bolivias regjering avviste 19. mai krav om unntakstilstand, samtidig som protestene rundt hovedstaden La Paz fortsetter å eskalere, melder bne IntelliNews.
President Rodrigo Paz har i stedet sendt flere politi- og militærstyrker til området rundt hovedstaden. Han understreker at sikkerhetsstyrkene skal opptre avskrekkende og ikke bruke dødelige våpen.
– De som forsøker å ødelegge demokratiet vil havne i fengsel, advarte Paz forrige uke.
Protestene har vart i tre uker. Tusenvis av demonstranter har marsjert fra El Alto til sentrum av La Paz med krav om at presidenten går av og at det holdes nyvalg innen 90 dager.
Demonstrantene består blant annet av støttespillere til tidligere president Evo Morales, gruvearbeidere, kokabønder og fagforeningsaktivister.
Voldelige sammenstøt
Ifølge myndighetene ble over 95 personer arrestert etter sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti.
Demonstranter skal ha brukt dynamitt, fyrverkeri og steiner mot politiet, som svarte med tåregass og kjemiske midler. Flere bygninger og butikker ble skadet, plyndret eller satt i brann.
Under et møte i El Alto kom bondelderen Nelson Virreira med en kraftig advarsel til presidenten.
– Vi tilbyr Rodrigo Paz en fredelig utgang, sa Virreira.
Les også: USAs rolle i Latin-Amerika: Mellom destabilisering og støtte i kampen mot narkotika 🔒
– Hvis ikke, vil han bli kastet ut av folkets opprør.
Regjeringen anklager Morales’ støttespillere for å forsøke å presse fram et maktskifte utenfor demokratiske prosesser. Talsmann José Luis Gálvez hevder væpnede grupper har infiltrert demonstrasjonene.
Myndighetene sier også at de etterforsker store pengesummer som skal ha blitt sendt fra Chapare-regionen, Morales’ politiske maktbase, for å finansiere veiblokader.
Økonomien presses hardt
Bolivia er samtidig rammet av en dyp økonomisk krise med drivstoffmangel, inflasjon og lave valutareserver.
Veiblokadene har forverret situasjonen ytterligere. Over 130 tankbiler med diesel og bensin står fast på veiene, mens sykehus i La Paz melder om mangel på oksygen og medisinsk utstyr.
Landets handelskammer anslår at protestene koster økonomien over 50 millioner dollar daglig, tilsvarende rundt 530 millioner kroner etter dagens kurs.
Bolivias utenrikshandelsinstitutt mener de samlede tapene allerede har passert 500 millioner dollar, rundt 5,3 milliarder kroner.
Diplomatisk konflikt
Krisen har også ført til diplomatisk strid. Regjeringen fikk støtte fra USA og flere latinamerikanske land, men reagerte kraftig etter at Colombias president Gustavo Petro omtalte protestene som et «folkelig opprør».
20. mai beordret Bolivia Colombias ambassadør til å forlate landet. Tidligere president Evo Morales fortsetter samtidig å støtte protestene fra Chapare-regionen, hvor han har unngått arrest siden 2024 etter anklager om overgrep mot en mindreårig.
Slutten på en epoke i Bolivia – mellom økonomisk brudd og politisk omforming
