Valget i Andalucía viser at spansk høyreside fortsatt sliter med å frigjøre seg fra avhengigheten av Vox. Samtidig fortsetter venstresiden å tape terreng i en region som lenge var dens sterkeste festning.
Det store skiftet i en historisk bastion for venstresiden
I nærmere førti år har Andalucía vært selve valghjertet til spansk sosialisme. Siden demokratiets tilbakekomst i 1975 har Spanias mest folkerike autonome region (8,7 millioner innbyggere) vært en nærmest uinntakelig bastion for Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE).
I løpet av få år har det lokale politiske landskapet imidlertid blitt dypt forandret, særlig etter at de konservative kom til makten i 2018. Regionalvalget 17. mai 2026 bekrefter nå dette varige maktskiftet, samtidig som det avdekker en ny sårbarhet hos den tradisjonelle spanske høyresiden: dens økende avhengighet av Vox.
Valget endte nemlig i en paradoksal situasjon. Folkepartiet (PP), ledet av den sittende regionpresidenten Juanma Moreno, ble klart størst i Andalusias åtte provinser med 41,6 prosent av stemmene og 53 av 109 mandater. Denne seieren skjuler imidlertid en tilbakegang, ettersom samme Juanma Moreno i 2022 oppnådde et historisk absolutt flertall med 58 representanter. Fire år senere mister han fem mandater og mangler to representanter på å kunne regjere alene.
Konsekvensen er umiddelbar: Han kan ikke lenger styre uten støtte og må nå forhandle med Vox, det «radikale» høyrepartiet som går noe frem og ender på 15 mandater – ett mer enn for fire år siden.
Dette skiftet illustrerer de nasjonale politiske omformingene, spenningene rundt offentlige tjenester og vanskelighetene regjeringen til Pedro Sánchez har med å bevare sin territorielle innflytelse.
2022–2026: Moreno-perioden mellom stabilitet og slitasje
Juanma Morenos første periode med absolutt flertall endret i stor grad bildet av den andalusiske høyresiden. Etter det uventede gjennombruddet i 2018, og særlig etter den knusende seieren i 2022, klarte den konservative lederen å etablere en særegen profil: en moderat og pragmatisk kristendemokratisk linje, langt fra den aggressive tonen som preger rikspolitikken.
Strategien hans bygget på flere søyler. På det økonomiske området gjennomførte regjeringen omfattende skattelettelser og dereguleringstiltak for å styrke regionens økonomiske attraktivitet. Moreno hevdet at han ønsket å frigjøre Andalucía fra ryktet som en lite konkurransedyktig region ved å fremme investeringer og teknologisk innovasjon. Målet var å øke forsknings- og utviklingsutgiftene til to prosent av bruttonasjonalproduktet i Sevilla.
Les også: Er det spanske økonomiske lokomotivet på solide skinner? 🔒
Næringslivet støttet i stor grad denne linjen. Moreno-regjeringen viste også til bedre sysselsettingstall og sterk vekst i flere sektorer, særlig innen turisme, logistikk og teknologi knyttet til grønn industri.
Denne utviklingen møtte imidlertid sterk kritikk. Opposisjonen hevdet at strategien først og fremst kom de høyeste inntektene til gode, på bekostning av ressursene som trengs for å finansiere offentlige tjenester.
Doñana – symbol på Spanias økologiske konflikter
Miljøspørsmål var et annet av de store stridstemaene i den forrige valgperioden. Naturparken Doñana i Andalucía, et UNESCO-vernet område og en av Europas viktigste økologiske reservater, havnet i sentrum for en nasjonal og europeisk konflikt.
Den andalusiske regjeringen ønsket opprinnelig å utvide de irrigasjonsbaserte jordbruksområdene for intensiv jordbærdyrking – en nøkkelsektor i lokaløkonomien – rundt våtmarksområdet som ligger i provinsene Huelva, Sevilla og Cádiz. Dette skapte sterk bekymring i EU og blant miljøorganisasjoner, som advarte mot overutnyttelse av grunnvannsreservene.
Under press fra EU ble det til slutt inngått et kompromiss i november 2023 mellom Juanma Moreno og Teresa Ribera, som den gang var visepresident i den spanske regjeringen med ansvar for miljøspørsmål. Avtalen innebar at prosjektet ble skrinlagt mot at det ble etablert en plan på 1,4 milliarder euro, finansiert likt av sentralstaten og regionalregjeringen, for å støtte den økologiske omstillingen i de berørte kommunene.
Denne episoden gjorde det mulig for Juanma Moreno å bevare sitt image som moderat administrator, i stand til å forhandle med Madrid til tross for den nasjonale politiske polariseringen.
Offentlig helsevesen – regionalregjeringens akilleshæl
Dersom økonomien var en styrke for det andalusiske PP, ble helsevesenet partiets største svakhet. Budsjettet på området nådde riktignok rekordnivåer: over 15 milliarder euro mot slutten av valgperioden, rundt en tredjedel av regionens samlede utgifter og en økning på 65 prosent sammenlignet med det siste sosialistiske budsjettet i 2018.
Likevel hindret ikke denne økningen en kraftig forverring i befolkningens oppfatning av helsevesenet. Gjennomsnittlig ventetid for primærhelsetjenester oversteg ni dager, samtidig som mangelen på fastleger i distriktene ble stadig mer alvorlig.
Krisen kulminerte i oktober 2025 med den såkalte «mammografiskandalen». Mellom 2 000 og 4 000 kvinner skal ikke ha mottatt resultatene fra kreftundersøkelser i tide på grunn av svikt i det outsourcete varslingssystemet til Andalusias helsetjeneste (SAS). Saken utløste sjokkbølger over hele Spania.
I første omgang forsøkte regionalregjeringen å forklare saken med tekniske og IT-relaterte problemer. Etter offentlig raseri og rettslige prosesser innledet av organisasjonen Amama, aksepterte regjeringen til slutt avgangen til helseminister Rocío Hernández Soto.
Uansett svekket saken kraftig det inntrykket av seriøsitet og god forvaltning som Juanma Moreno hadde bygget opp gjennom flere år.
Les også: Regionalvalget i Extremadura – laboratorium for et Spania i politisk omforming
En fragmentert venstreside på jakt etter ny kraft
På den andre siden gikk den andalusiske venstresiden inn i valget 17. mai i en vanskelig situasjon. PSOE har vært preget av en dyp identitetskrise siden det historiske nederlaget i 2018.
For å forsøke å gjenreise partiet sendte Spanias statsminister Pedro Sánchez inn María Jesús Montero, en tung skikkelse i regjeringen og tidligere regional finansminister. Da hun tok over ledelsen av den regionale sosialistføderasjonen i februar 2025, skulle det symbolisere en politisk gjenerobring.
Operasjonen mislyktes imidlertid. Etter valget faller PSOE til 28 mandater og 22,7 prosent av stemmene – partiets svakeste resultat noensinne i regionen. Slitasjen på den nasjonale regjeringen, sosialistenes kontroversielle samarbeid med katalanske separatister i parlamentet og flere feilgrep i valgkampen veide tungt.
I dagene før valget ble valgkampen dessuten rystet av en maritim tragedie utenfor Huelva-provinsen: To Guardia Civil-betjenter døde under en operasjon mot narkotikasmuglere. Hendelsen fikk umiddelbart nasjonal politisk betydning, særlig i spørsmål knyttet til sikkerhet og innvandring.
Les også: Lokalvalget i Castilla y León: Tospartisystemet holder fortsatt stand 🔒
María Jesús Montero begikk samtidig en alvorlig feil ved offentlig å omtale dødsfallene som «arbeidsulykker», mens PP og Vox umiddelbart beskrev hendelsen som «drap» utført av organiserte kriminelle nettverk. Denne sekvensen dominerte slutten av valgkampen og overskygget venstresidens kritikk av offentlige tjenester.
Tilbakekomsten til andalusisk regionalisme?
Valgets virkelige politiske fenomen kom fra Adelante Andalucía, et venstreregionalistisk parti ledet av José Ignacio García, som gjorde et spektakulært gjennombrudd med åtte mandater og nær ti prosent av stemmene – mot bare to representanter i 2022.
Partiet nøt godt av den økende avvisningen av de store nasjonale partiene. Budskapet var først og fremst basert på forsvar av andalusiske interesser, kritikk av elitene i Madrid og beskyttelse av arbeiderklassen.
Samtidig stagnerte koalisjonen Por Andalucía – som blant annet samlet Sumar, Izquierda Unida og Podemos – på fem mandater.
Denne fragmenteringen av den alternative venstresiden illustrerer de vedvarende problemene den progressive leiren i Spania har med å bygge opp en samlet dynamikk på nytt.
Et valg med nasjonal betydning
De politiske konsekvensene av valget går langt utover Andalucía.
For Pedro Sánchez utgjør nederlaget til María Jesús Montero en alvorlig advarsel ett år før parlamentsvalget som er planlagt i 2027. Sentralregjeringen ser en av sine viktigste politiske profiler svekkes og får samtidig bekreftet sine problemer i flere strategisk viktige regioner.
For Alberto Núñez Feijóo, Folkepartiets nasjonale leder, er resultatet også dypt tvetydig. Høyresiden beholder riktignok Andalucía og bekrefter sitt regionale valgherredømme. Samtidig vekker tapet av absolutt flertall til live et stort strategisk problem: PP er fortsatt ute av stand til å styre varig uten støtte fra Vox.
Denne avhengigheten kompliserer den sentrumsorienterte profilen Feijóo forsøker å bygge nasjonalt for å tiltrekke seg moderate velgere.
Andalucía i 2026 fremstår dermed som et speilbilde av de politiske maktforholdene i Spania: en dominerende, men begrenset høyreside, en svekket og fortsatt fragmentert venstreside, og et samfunn preget av spenninger mellom økonomisk vekst, krise i offentlige tjenester og en ny bekreftelse av territorielle identiteter.
I Spania er latinamerikanernes stemme stadig mer ettertraktet 🔒
