Flere europeiske regjeringer presser nå på for at Den europeiske menneskerettsdomstolen skal tolke migrantrettigheter strengere. Italia, Danmark og Storbritannia er blant landene som ønsker å gi nasjonale myndigheter større frihet til å utvise utlendinger.
46 medlemsland i Europarådet vedtok fredag en politisk erklæring om migrasjon og menneskerettigheter under et møte i Moldovas hovedstad Chișinău, skriver Le Monde.
Bakgrunnen er en langvarig konflikt om hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tolker saker om asyl og utvisning.
I mai i fjor gikk Italias statsminister Giorgia Meloni og Danmarks statsminister Mette Frederiksen sammen med flere andre land ut mot domstolen i Strasbourg.
I et åpent brev skrev de at menneskerettskonvensjonen måtte tolkes på nytt i lys av dagens migrasjonspress.
– Domstolens praksis legger for mange begrensninger på statenes mulighet til å bestemme hvem som skal utvises fra deres territorium, het det i brevet.
Ønsker strengere linje
Den nye erklæringen slår fast at medlemslandene fortsatt støtter menneskerettighetsdomstolens uavhengighet og forbudet mot tortur og diskriminering.
Samtidig åpner teksten for en strengere tolkning av flere sentrale artikler i menneskerettskonvensjonen.
Les også: Masseinnvandring: Den nye Balkan-ruten 🔒
Blant annet understrekes det at utvisninger ikke automatisk skal stanses fordi helsevesenet i mottakerlandet holder lavere standard enn i Europa.
Erklæringen tar også opp retten til privat- og familieliv, som ofte brukes av personer som kjemper mot utvisning.
Landene mener nasjonale domstoler som hovedregel er bedre egnet enn internasjonale dommere til å vurdere lokale forhold og behov.
– Språket er mer diplomatisk, men flere sterke signaler står igjen. Budskapet til dommerne er klart: De bør føre en mer restriktiv linje i migrasjonssaker, sa jusprofessor Peggy Ducoulombier ved Universitetet i Strasbourg.
Press mot domstolen
Europarådets generalsekretær Alain Berset forsøkte i løpet av det siste året å dempe konflikten mellom medlemslandene og domstolen.
– Vi har klart å samle land med ulike synspunkter om en felles forståelse av hvordan systemet skal fungere, særlig i den krevende migrasjonssituasjonen, sa Berset.
Erklæringen viser også til det medlemslandene beskriver som «instrumentalisering av migrasjon» fra fiendtlige stater.
Det handler blant annet om hendelser i 2021 da Belarus og Russia ble anklaget for å sende migranter mot grensene til Polen og de baltiske landene.
Flere av disse sakene er nå til behandling i menneskerettighetsdomstolen, som ventes å komme med en avgjørelse i juni
Storbritannia i sentrum for debatten om ytringsfrihet og innvandring🔒
