Historien de siste tiårene vender stadig tilbake til det samme området: Midtøsten og Persiabukta. Den iranske revolusjonen i 1979, borgerkrigen i Libanon, krigene i Irak i 1991 og 2003, Afghanistan, de endeløse intifadaene, håpet om fred og krigens vedvarende nærvær.
Krigen i Persiabukta minner selskaper om at verden ikke bør betraktes gjennom risiko, men gjennom muligheter.
Hastverksbeslutning
En historie der lederne tilsynelatende ikke lærer av fortiden. Hvordan kunne man tro at ved å halshogge det iranske regimet, ville man utløse regimets sammenbrudd og en nærmest mirakuløs fremvekst av demokrati og sekularisme? Hvordan kunne man tro at dersom man gikk inn i en krig, ville den bli kort og avsluttet i løpet av timer eller få dager?
Likevel skjedde det strategene ikke hadde forutsett: Da Iran ble rammet, fikk den lokale krigen globale konsekvenser – gjennom restriksjoner i Hormuzstredet, bombardementer mot arabiske land og angrep fra iranske proxygrupper. Krigen, med sine droner og moderne våpensystemer, beholder samtidig den klassiske kjernen vi finner igjen gjennom hele historien.
Det er derfor historien, uten å falle i determinisme, hjelper oss til å forstå samtiden.
Denne krigen virker å være utløst av en hastverksbeslutning, men den sender kraftige sjokkbølger gjennom en Gulf-region som allerede var i kok.
Les også: Når geografi blir våpen: kampen om Hormuz 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
