Dette er andre del av Geopolitikas intervju om innvandring til USA med Lora Ries, som er direktør for Border Security and Immigration Center ved tenketanken The Heritage Foundation.
Ries har nesten 30 års erfaring innen innvandrings- og hjemlandssikkerhetsområdet. Ries har jobbet to ganger ved USAs Department of Homeland Security med ledelse, politikk og operasjonsspørsmål knyttet til innvandring, sist som fungerende nestleder for stabssjefen.
Hun har også arbeidet i privat sektor som strateg innen hjemlandssikkerhet og i myndighetsrelasjoner.
Ries har tidligere arbeidet i den lovgivende grenen som rådgiver for justiskomiteens underkomité for innvandring og krav i Representantenes hus i USA. Hun startet sin karriere ved Department of Justice’s Board of Immigration Appeals og Immigration and Naturalization Service.
Ries’ kommentarer og analyser har blitt publisert og sitert i flere trykte medier, inkludert The National Interest, FoxNews.com, Roll Call og The Hill. Hun har gjort tallrike radio- og TV-intervjuer og har vitnet for Kongressen om innvandringsrelaterte spørsmål.
Grunnen lengden på intervjuet, blir det delt i to deler:
Første delen av intervjuet – om utviklingen i innvandring til USAsiden Joe Biden kom til makten og sikkerhetsrisikoen som er knyttet til den – kan leses her.
Denne delen tar for seg medias rolle i å forme amerikanernes syn på innvandring, samt hvilke tiltak som Republikanerne foreslår for å bremse utviklingen.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
– Hvilke lovendringer vil du anbefale for å effektivt kunne håndtere de nåværende utfordringene knyttet til masseinnvandring til USA?
– Vi trenger lovgivning som sikrer grensen og fjerner de politiske verktøyene som Biden-administrasjonen har innført for å gjennomføre sin åpne grenseagenda. I denne sammenhengen vedtok Representantenes hus for ett år siden et utmerket lovforslag, «Secure the Border Act» eller HR2, som ville ha gått langt i å løse problemet.
– Det ville ha forhindret mye av asylsvindelen. Det ville ha lukket smutthullet for uledsagede fremmede barn. Det ville ha avsluttet «fang og slipp». Det ville ha krevd bruk av E-Verify, som er det elektroniske programmet for arbeidsverifisering. Det var virkelig et flott lovforslag. Så, Representantenes hus vedtok det, men det har sittet på det demokrat-kontrollerte Senatets side og samlet støv siden den gang. Så dette er del én. Vedta denne loven.
Les også: Grensesikkerhet og innvandring: Amerikanske velgeres nye prioritet
– Del to handler om strengere intern håndhevelse av loven i USA. Det handler om å forsikre at Immigration and Customs Enforcement (ICE) har mye mer ressurser til å i det minste samme opp denne Biden-relaterte innvandrerbefolkningen og gjennomføre massedeportasjoner. Og i utgangspunktet må vi endre migrantenes oppførsel ved å innføre negative konsekvenser for dårlig oppførsel. I denne forbindelsen er amerikanerne klare i sin tale: De ønsker et lovlig innvandringssystem, ikke et ulovlig ett.
– Men så lenge det er enklere og raskere å komme til USA på ulovlig vis, så er det det rasjonelle mennesker kommer til å gjøre. Hvis man vil endre deres oppførsel, så må man endre deres risikokalkyle, noe som betyr å anvende negative konsekvenser. Hvis folk vet at de ikke vil kunne komme inn eller bli i USA, eller jobbe her, eller sende penger hjem, eller bringe familien sin hit, så vil de ikke risikere å komme hit og sløse bort livsbesparelsene sine ved å gi pengene sine til et kartell for å komme seg over grensen.
– Innvandringsdebatten i USA er veldig polarisert for tiden. Det er enten svart eller hvitt. Hvordan kan du forklare denne utviklingen? Og hvorfor har Demokratene blitt så mye mer positive til masseinnvandring enn før, la oss si enn kun bare for 10-20 år siden?
– Det er faktisk et relativt nytt fenomen at venstresiden i USA er så positiv til masseinnvandring og vidåpne grenser. Hvis man går tilbake i tid, for ikke så mange år siden, enten vi snakker om den gang Senator Joe Biden, Senator Barack Obama, eller Bill Clinton da han var president, var de ganske annerledes. Ikke bare støttet de grensesikkerhet og håndhevelse av innvandringslover, men også grensemuren. De pleide å være mer støttende til å beskytte interessene til amerikanske arbeidere.
– Men i løpet av de siste årene har Demokratene beveget seg hardt til venstre. Masseinnvandring har blitt våpenisert, og årsakene er mange. Noen er ideologer som ikke tror på nasjonalstaten. De tenker at alt er globalt og at mennesker er verdensborgere, ikke borgere av en nasjon, så ingen land burde ha grenser, og at alle og enhver burde kunne gå hvor de vil.
– Men det handler også om å destabilisere land. Og jeg tror absolutt at det er det som skjer i USA akkurat nå. Vi snakker om både utenlandske og innenlandske ondsinnede påvirkninger. George Soros, for eksempel, bruker mye penger på disse pro-innvandrings NGO-ene. Og Gud vet at nå finansierer USAs regjering også disse NGO-ene som kjemper for åpne grenser og tilrettelegging for masseinnvandring. Så delvis er det for å destabilisere USA, slik at andre land, som Kina, kan bli verdens dominerende ledere.
– Hvordan ser du på de neste store trendene i innvandring, la oss si, over det neste tiåret? Tror du innvandringshastigheten vil tilta i styrke eller roe seg til slutt?
– I USA avhenger det virkelig av hvem som er i ledelsen. Jeg vet at Europa er litt foran oss i å se lyset her og prøver å svinge pendelen tilbake til å forsterke sine grenser, ved å gjennomføre Rwanda-planen og den slags type tiltak for å forhindre asylsvindel.
Les også: 2024: Året innvandring bestemmer USAs politiske skjebne 🔒
– Men hva som angår USA, avhenger det virkelig av hvem som ender opp med å være president neste år. Hvis Biden eller hans erstatter – fordi jeg tror ikke at han er i god nok form til å gjennomføre en ny presidentperiode – er i embetet, så vil vi bare se mer av det samme. Men hvis Trump vinner, så vil bremsene bli aktivert og den amerikanske regjeringen prøve å sikre grensen på nytt og starte med massedeportasjoner.
– I denne forbindelse hører vi at amerikanerne ønsker masseutvisningsplaner for første gang noensinne. De ønsker at deres kandidat ikke bare skal diskutere det under valgkampen, men også faktisk planlegge for det. Dette er uhørt blant amerikanere og vi vil se hvor lenge dette sentimentet varer.
– Hvordan ser du på medienes rolle i å forme offentlig mening om innvandringspolitikk? Har medienes fremstilling av innvandring endret seg over årene?
– Venstreorienterte medier er flinke til å vise et barn som gråter og deretter si at ‘Trump-administrasjonen river dette barnet vekk fra moren sin’. På denne måten prøver de å skamme høyresiden til å beholde folk her og ikke deportere noen. Men det er ikke mulig; Intet land kan opprettholde slike rekordhøye innvandringsnivåer over lang tid uten store politiske konsekvenser.
– Jeg tror ikke at mediene har endret seg mye over de siste tre årene, men jeg tror de vil hvis Trump vinner. Da vil de gå tilbake til de samme taktikkene de brukte da han var president første gang. De vil motsette seg deportasjoner, motsette seg fengsling av ulovlige innvandrere, og bruke sensasjonelle medietaktikker for å oppnå dette. Det blir det samme gamle.
– Slik har mediene ofte en dobbeltrolle: De kan påvirke og forme folkeopinionen betydelig, men de kan også avspeile den eksisterende politiske polariseringen og forsterke den ved å velge en politisk side. Det er en dynamisk og kompleks interaksjon mellom media, offentligheten og politisk diskurs, noe som gjør det utfordrende å navigere i disse spørsmålene uten å falle inn i forenklede eller polariserte narrativer.
