Kan minnet om oldtidens Persia redde Den islamske republikken? 🔒

Share

Kan en flere tusen Är gammel fortid bidra til Ä stabilisere et moderne ideologisk regime under press? I dagens Iran mobiliseres minnet om oldtidens Persia som et supplement til en islamsk legitimitet som ikke lenger fullt ut bÊrer alene.

Kortversjonen

  • Iransk regime mobiliserer minnet om fĂžrislamske Persia som supplement til en islamsk legitimitet som ikke lenger alene bĂŠrer.
  • Etter tolvdagerskrigen i juni 2025 vaklet ikke regimet, men endret kurs og utlĂžste nasjonal samling rundt forestillingen om et truet Iran.
  • Myndighetene svarte med tosidig strategi: skjerpet undertrykkelse og en synlig innsats for Ă„ kle regimet i eldre, nasjonale symboler.

Etter tolvdagerskrigen i juni 2025 vaklet ikke Den islamske republikken, men den endret kurs. Konfrontert med ideologisk utmattelse og et samfunn som i stadig mindre grad lar seg mobilisere utelukkende i den islamske revolusjonens navn, henter regimet nÄ fra et repertoar det lenge har bekjempet: det fÞrislamske Persia. Bak gjenkomsten av Kyros, Persepolis og nasjonale myter ligger mindre en tilbakevending til fortiden enn en diskret erkjennelse: at en ideologi alene ikke lenger er tilstrekkelig til Ä holde nÄtiden sammen.

Tolvdagerskrigen i juni 2025 utlĂžste ikke i Iran det opprĂžret som enkelte utenfor landet forestilte seg. Dette kom fĂžrst mer enn seks mĂ„neder senere. I mellomtiden, i dagene og ukene som umiddelbart fulgte den siste salven, frembrakte krigen noe annet: en nasjonal samling – ikke rundt en fornyet tilslutning til regimet, men rundt forestillingen om et truet Iran. SĂ„ snart de israelske, og deretter amerikanske, angrepene opphĂžrte, reagerte myndighetene med en todelt strategi.

Den fÞrste var repressiv: en opptrapping av arrestasjoner, skjerpede interne kontroller, henrettelser for pÄstÄtt spionasje og en massiv sikkerhetsutplassering, sÊrlig i de kurdiske omrÄdene. Den andre var symbolsk og kom til uttrykk gjennom en synlig innsats for Ä kle Den islamske republikken i eldre, bredere og mer konsensuspregede nasjonale drakter.

Det er i denne konteksten det mange har beskrevet som et «nasjonalistisk oppsving», tok form. Begrepet bÞr imidlertid brukes med varsomhet. Det dreier seg ikke om en folkelig tilslutning til det islamske regimet som sÄdan, men om en nasjonal forsvarsrefleks som myndighetene utnytter.

Den iranske ledelsen har innsett at etter krigen er ikke lenger dens strengt revolusjonĂŠre, sjiamuslimske og antiimperialistiske vokabular tilstrekkelig. For Ă„ nĂ„ et samfunn som er trett av ideologi, men fortsatt fĂžlsomt for nasjonal ydmykelse, mĂ„tte man hente frem et repertoar eldre enn 1979. Dermed har symboler som Den islamske republikken lenge betraktet med mistro – eller til og med fiendtlighet – vendt tilbake til overflaten.

Les ogsÄ: Iran: religion som maktens arkitektur

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Iran – fra sivilisasjonsstat til ideologisk fryktregime 🔒

Gil Mihaely
Gil Mihaely
Doktor i historie og journalist.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt