Atomalderens paradoks: fred gjennom frykt 🔒

Share

Fra vitenskapelig gjennombrudd til geopolitisk realitet har atomvÄpenet tvunget frem nye mÄter Ä tenke krig og fred pÄ. Resultatet er en skjÞr stabilitet bygget pÄ gjensidig sÄrbarhet.

Kortversjonen

  • AtomvĂ„penet skapte en skjĂžr stabilitet basert pĂ„ gjensidig sĂ„rbarhet, og har hindret stormakter i Ă„ ty til krig.
  • Fysikeren LeĂł SzilĂĄrd og Albert Einstein sendte i 1939 et brev til president Roosevelt om atomvĂ„penets betydning.
  • Ødeleggelsene og antallet ofre var stĂžrre i Hiroshima (6. august) enn i Nagasaki (9. august), til tross for kraftigere bombe i Nagasaki.

«Hvis du vil ha fred, forbered krig.» Selv om dette latinske ordtaket ble formulert to tusen Ă„r fĂžr den kjernefysiske tidsalderen, synes det Ă„ beskrive atomvĂ„penets rolle i internasjonale relasjoner med slĂ„ende presisjon. Selv om «bomben» – slik latinerne sa «Byen» for Ă„ betegne Roma – kun har blitt brukt to ganger i historien, har den likevel hatt avgjĂžrende innflytelse pĂ„ stormaktenes politikk ved Ă„ hindre dem i Ă„ ty til krig for Ă„ lĂžse sine konflikter. Denne avskrekkingslogikken etablerte seg imidlertid gradvis i statenes strategier.

VÄpenets enorme kraft ble erkjent allerede fÞr det var utviklet. Dette fremgÄr bÄde av brevet fra fysikeren Leó Szilård, medsignert av Albert Einstein og sendt til president Roosevelt i 1939, og av debattene som fant sted fÞr bruken, etter at den fÞrste prÞvesprengningen var gjennomfÞrt i Alamogordo (16. juli 1945). Det internasjonale forskerteamet samlet i New Mexico innenfor rammen av «Manhattan-prosjektet» fra 1941, var fullt klar over vÄpenets avgjÞrende karakter og hjemsÞkt av frykten for at nazistene skulle utvikle det fÞr de allierte. Dette «solare» vÄpenet skulle tjene det gode og ikke det onde imperiet, i trÄd med Roosevelts fremstilling av konflikten i januar 1942. Krigen i Europa tok slutt fÞr vÄpenet var klart, og det ble da tydelig at de tyske atomforskerne ikke hadde viderefÞrt forskningen pÄ bomben.

Et «solart» vÄpen

Etter Ă„ ha vurdert en ren «demonstrasjon» av vĂ„penets kraft i USA eller over et ubebodd omrĂ„de i Japan – i praksis en ny, men offentlig test – besluttet de allierte lederne Ă„ slippe de to bombene de disponerte, basert pĂ„ to ulike teknologier, mot reelle mĂ„l. Det ble utarbeidet en liste over mĂ„l, med sĂŠrlig fokus pĂ„ industribyer; det endelige valget av mĂ„l skulle avhenge av flyforholdene pĂ„ selve angrepsdagen. Ødeleggelsene og antallet ofre var stĂžrre i Hiroshima (6. august) enn i Nagasaki (9. august), selv om bomben i Nagasaki var kraftigere. Dette skyldtes i hovedsak det mer kuperte terrenget rundt Nagasaki pĂ„ Ăžya Kyushu.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Verden balanserer pĂ„ en kjernefysisk knivsegg 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseomrÄder er konfliktens historie, spesielt pÄ 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt