Den mest omfattende offensiven i Mali på flere år setter juntaens kontroll på prøve. Samtidige angrep viser en ny grad av koordinering blant væpnede grupper.
Tidlig om morgenen 25. april 2026 knuste en serie eksplosjoner forestillingen om kontroll hos en junta som mente den satt trygt ved makten. I løpet av få timer lanserte den lokale al-Qaida-filialen Støttegruppen til islam og muslimer (JNIM) og tuaregopprørerne i Front de libération de l’Azawad (FLA) den mest koordinerte offensiven i hele den maliske konfliktens historie — med samtidige angrep på Bamako, Kati, Kidal, Gao, Sévaré og Mopti.
Verken den nasjonale hæren eller russiske Africa Corps (tidligere Wagner-gruppen) forutså omfanget av angrepet. Det som nå utspiller seg i gatene i Kati, er ikke et historisk avvik, men snarere det logiske utfallet av en politisk og sikkerhetsmessig svikt som har bygget seg opp over flere år.
25. april 2026: vendepunktets dag
Angrepet startet i mørket, like før daggry. JNIM-krigere — tungt bevæpnet og organisert i motorsykkelkolonner — trengte inn i forstedene til Bamako og tok kontroll over områdene rundt Modibo Keïta internasjonale lufthavn.
I Kati får angrepets episenter en betydning som ikke fremgår av militære pressemeldinger: denne garnisonsbyen er ikke bare hovedkvarteret for juntaens ledelse, men også fødebyen til president Assimi Goïta. Å bringe krigen hit er et tydelig signal om at ingen steder er fredet — ikke engang hans eget opphav.
Flere militærboliger ble ødelagt av eksplosjoner. Residensen til general Sadio Camara, forsvarsminister og arkitekten bak tilnærmingen til Moskva, ble rammet av en bilbombe.
Ifølge en offisiell uttalelse fra den sittende juntaen omkom Camara. Assimi Goïta har derimot ikke vist seg offentlig. I flere timer forble den midlertidige presidentens oppholdssted ukjent.
Les også: Militærjuntaenes Sahel og løftene som brast 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Jihadistenes fremmarsj i Mali – russisk svikt og etniske bruddlinjer 🔒
