18. mars, 2026

12 år etter annekteringen av Krim: – Nær 300 fengslet på politisk grunnlag

Share

Tolv år etter annekteringen av Krym hevder Ukraina at hundrevis fortsatt sitter fengslet på oppdiktede anklager. Særlig rammes krimtatarene, ifølge ukrainske myndigheter.

Rundt 300 personer sitter i dag fengslet av russiske myndigheter i det okkuperte Krym, ifølge Ukrainas utenriksdepartement. Av disse er 159 krimtatarer.

Tallene ble lagt frem på tolvårsdagen for Russlands annektering av halvøya i 2014.

– Russland har gjort Krym til et lovløst område, der folk blir truet, forfulgt og fengslet kun på grunn av språk, meninger eller tro, uttaler departementet.

Ifølge Ukraina har minst 430 personer vært gjennom politisk motiverte straffesaker siden 2014, men det reelle tallet kan være over 500, melder Kyiv Independent.

Hardt press mot krimtatarer

Ukrainske myndigheter mener krimtatarene er blant dem som er hardest rammet.

– Urbefolkningen, krimtatarene, har blitt utsatt for særlig brutal undertrykking, heter det i uttalelsen.

– For andre gang på 70 år har Moskva tatt hjemlandet deres. Mange er tvunget til å flykte, mens de som blir igjen lever under press og trusler.

Russland har også forbudt det krimtatariske rådet Mejlis og stengt den ukrainske ortodokse kirken på halvøya, ifølge Ukraina.

– En falsk folkeavstemning

Uttalelsen peker tilbake på hendelsene i mars 2014, da Russland tok kontroll over Krym.

– For tolv år siden gjennomførte Russland en falsk og ulovlig «folkeavstemning» under våpenmakt, heter det.

Russlands føderasjonsråd vedtar 1. mars 2014 å gi president Vladimir Putin fullmakt til å bruke militærmakt i Ukraina, kort tid før den omstridte og internasjonalt ikke anerkjente folkeavstemningen på Krim. Foto: Føderasjonsrådet / Wikimedia Commons

– Dette ble brukt som et skinn av grunnlag for å annektere Krym og Sevastopol.

Les også: Ukrainske hackere tok kontroll over servere på Krim – fant bevis på krigsforbrytelser

Ukraina understreker at annekteringen bryter med folkeretten og landets territorielle integritet.

De fleste FN-land anerkjenner heller ikke Russlands kontroll over halvøya.

Militær opptrapping

Ifølge departementet har Russland også gjort Krym til en militær base.

– Over årene har Russland gjort halvøya til et springbrett for videre angrep mot Ukraina og ustabilitet i Svartehavsregionen.

Russiske og krimske flagg vaier over parlamentsbygningen i Simferopol i mars 2014, under den russiske overtakelsen av Krim og i forkant av den omstridte og internasjonalt ikke anerkjente folkeavstemningen. Foto: Elizabeth Arrott / Voice of America / Wikimedia Commons

Det pekes også på tvungen mobilisering og forsøk på å endre befolkningssammensetningen.

Ber verden øke presset

Ukraina ber nå om sterkere internasjonalt press mot Russland.

– Verden må lære av Krym: Manglende reaksjon på brudd på folkeretten fører til nye overgrep.

– Det kan ikke være snakk om å lette på sanksjonene. Presset mot Kreml må økes, heter det.

Samtidig understreker Ukraina at landet aldri vil gi opp kravet om å få Krym tilbake.

– Krym er Ukraina. Halvøya vil vende tilbake, slår utenriksdepartementet fast.

Krim-tatarene og tsjetsjenerne som kjemper for Ukraina 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt