EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen får kritikk for å gå utenfor sitt mandat etter USAs og Israels angrep på Iran
Flere mener hun tar en større utenrikspolitisk rolle enn det EU-traktatene åpner for, melder Euro News.
Da krigen startet med amerikanske angrep mot Iran lørdag, var Ursula von der Leyen den første europeiske lederen som reagerte.
Hun kalte utviklingen i Iran «svært bekymringsfull».
Siden har hun publisert en rekke meldinger om Iran og snakket med flere EU- og gulfledere, blant dem kronprinsene i Saudi-Arabia og Bahrain.
Hun tok også tidlig til orde for en «troverdig overgang» i Iran. Det er ikke en linje som alle de 27 EU-landene har stilt seg bak.
Anklages for maktutvidelse
Kritikere mener von der Leyen bruker krisen til å styrke sin egen rolle.
– Hun prøver å ta ledelsen på et område som ikke er hennes, sier EU-parlamentariker Marc Botenga.
– Hun forsøker å samle mer makt. Hvis hun gjør dette uten mandat, vil det ikke styrke hennes posisjon, sier han.
Også den spanske EU-parlamentarikeren Nacho Sánchez Amor stiller spørsmål ved det hun kaller et «sikkerhetskollegium» i EU-kommisjonen.
Les også: Iransk hackergruppe retter seg mot Norden og Europa med avanserte cyberangrep
– Hva er et sikkerhetskollegium? Mangelen på reaksjon fra dem som faktisk har ansvar for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, er ganske merkelig, skriver han.
Professor i EU-rett, Alberto Alemanno, er også kritisk.
– Når von der Leyen ringer gulfledere for å snakke om regimeskifte i Iran, beveger hun seg langt utenfor sitt mandat og i strid med traktatene, sier han.
Andre forsvarer henne
EUs utenrikspolitikk ledes formelt av utenrikssjef Kaja Kallas, mens Det europeiske råd representeres utad av president António Costa.
Likevel mener enkelte at von der Leyen fyller et tomrom.
– Hun fyller et vakuum når medlemslandene bruker lang tid på å reagere, sier Guntram Wolff i tenketanken Bruegel.
Han viser blant annet til hennes rolle under krigen i Ukraina.
Samtidig understreker han at spørsmålet om regimeskifte i Iran er et politisk valg som må tas av medlemslandene.
– Dette er et snevert og vanskelig utenrikspolitisk spørsmål. Det er opp til medlemslandene, utenrikssjefen og Rådet å ta stilling, sier han.
Debatten handler i bunn og grunn om hvem som skal bestemme i EU når kriser oppstår – og hvor langt kommisjonens leder kan gå.
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
