Reaksjonene på USAs og Israels luftangrep mot Iran skaper dyp uro i britisk politikk. Det advares om at konflikten kan rive regjeringspartiet Labour i stykker.
Reaksjonene på angrepene har delt vestlige land. Canada og Australia støttet USA. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalte utviklingen «svært bekymringsfull» og har varslet et ekstraordinært møte, skriver UnHerd.
Men hva med Keir Starmer? Har han valgt å stå skulder ved skulder med sine anglosfæriske ledere, eller har han sluttet seg til Europa og funnet seg en plass på gjerdet? En uttalelse fra lederne av «E3» – Tyskland, Frankrike og Storbritannia – har gjort hans posisjon pinlig klar. Friedrich Merz, Emmanuel Macron og Keir Starmer er enig om at det iranske regimet er en forferdelig trussel mot vår sikkerhet. De er imidlertid ivrig etter å understreke at «vi ikke har deltatt i disse angrepene».
Press fra flere kanter
Hjemme i Storbritannia er frontene steile. Reform UK og De konservative støtter USA. Liberaldemokratene og De grønne er tydelig imot.
Leder for Liberaldemokratene, Ed Davey, mener Storbritannia ikke må trekkes inn i en ny krig i Midtøsten av USA. Han viser til Irak-krigen i 2003, da partiet under Charles Kennedy sa nei til britisk deltakelse. Ved valget i 2005 den gangen gangen mistet Labour 11 mandater til Liberaldemokratene. Tony Blair vant riktignok valget, men hans stilling ble svekket, og han gikk av i 2007.
Les også: Iran: – I «svært intense» forhandlinger med Washington
Nå kan historien gjenta seg. De grønnes Zack Polanski er krystallklar:
– Dette er et ulovlig, uprovosert og brutalt angrep som igjen viser at USA og Israel er useriøse stater.
De grønne utfordrer Labour fra venstresiden i en rekke saker. Det kan gjøre partiet til et naturlig valg for misfornøyde Labour-representanter.
– Mens bare to regjeringsrepresentanter gikk over til Liberaldemokratene under Blair, kan Starmer stå overfor en masseflukt, heter det i analysen.
Splittelse i egne rekker
Den umiddelbare bekymringen er de 24 parlamentsmedlemmene i Socialist Campaign Group. SCG-medlemmer som Diane Abbott, Richard Burgon og Nadia Whittome; de har allerede kommet med uttalelser som er nærmere Polanskis posisjon enn Starmers. Noen parlamentsmedlemmer har det motsatte synet. For eksempel har David Taylor bedt visse kolleger om å «holde kjeft, iranere vil ikke høre dine hyklerske, idiotiske meninger».
Flere mer moderate stemmer er også kritiske. Emily Thornberry mener USAs handlinger er «ulovlige». Det er et økende press på regjeringen for å avsløre om riksadvokaten , Lord Hermer, har tatt samme linje i sine råd til statsministeren.
Dersom Starmer skulle gå med på at England involverer seg i den nåværende konflikten, er det usikkert om han ville få tilstrekkelig støtte fra sine egne parlamentsmedlemmer i en avstemning i Underhuset. Marerittscenarioet er at han, i likhet med Blair før ham, må vende seg til de konservative for støtte. Så i stedet for å sette kollegene på prøve, vil han fortsette å spille for å vinne tid. Jo lenger konflikten varer, desto mer sannsynlig er det at han vil stå overfor en kritisk avgjørelse som enten kan ødelegge Det Spesielle Forholdet eller Arbeiderpartiet.
