Allierte land i NATO satser nå mer på sine reservestyrker for å møte dagens sikkerhetsutfordringer. Reservistene får større roller og bidrar med kompetanse fra både militær og sivil sektor.
NATO har lenge sett på reservestyrker som et tillegg, men Russlands fullskala invasjon av Ukraina har vist at dette ikke lenger er nok. Reservene må bli mer integrert for å kunne håndtere moderne trusler som cyberangrep og raske militære operasjoner, skriver Euronews.
Flere reservister i øvelser
Brigader Gilbert Overmaat, leder for NATOs komité for reservestyrker, sier at landene jobber i ulikt tempo, men utviklingen går fremover:
– Alle nasjoner gjør dette på sin måte, i forskjellig tempo, og det har pågått de siste årene. Men nå tar det virkelig fart, sier Overmaat.
I Frankrike deltok 1 000 soldater i øvelsen VULCAIN 2025 i september, hvor omtrent 80 prosent var reservister. Hensikten var å kombinere erfaring fra aktive soldater med reservistenes masse og ferdigheter.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
– Den største fordelen kommer når reservene og de faste styrkene arbeider sammen. Da blir taktikk, utstyr og trening harmonisert, sier Overmaat.
Frankrike planlegger å doble reservestyrkene innen 2030, opprette en cyber-bataljon og øke deltakelsen i internasjonale øvelser. Tilsvarende har Tyskland innført frivillig militærtjeneste for 18-åringer, med mål om 260 000 aktive soldater og 200 000 reservister innen 2035.
Reservistene får nye roller
Det som reservistene gjør varierer fra land til land. Overmaat forklarer:
– Det avhenger av hva som trengs i landet, hva som er politisk akseptabelt, og av landets sosioøkonomiske struktur. Jo større bevissthet om trusler, jo større politisk vilje til å handle.
Estland og andre nordlige og østlige land fungerer ofte som rollemodeller. I Estland fyller reservister roller over hele militærskalaen, fra infanteri og artilleri til cyber, logistikk og ledelse. Latvia har gjeninnført verneplikt, og alle går inn i reservene etter 11 måneders tjeneste.
– Reservistene er også ambassadører for militæret, sier Overmaat.
– De bygger bro mellom militær og sivilsamfunn. Det handler ikke bare om militær kapasitet, men om å skape et robust samfunn som kan tåle trusler, legger han til.
Ny kompetanse fra sivile yrker
NATO ser også etter spesialister fra sivil sektor – IT- og cyberspesialister, ingeniører, medisinsk personell og droneoperatører.
– Etter 24. februar 2022 har vi sett en klar økning i interesse, sier løytnant Kenneth Myrup, tidligere stabsoffiser ved NATOs internasjonale stab.
– Folk som tidligere ikke vurderte militærtjeneste, melder seg nå fordi de kan bidra med ferdigheter fra privatlivet, sier han.
Forsvarsministerier samarbeider også med private selskaper for å skaffe den kompetansen de trenger. Dette gir både militæret og reservistene fordeler, sier Myrup.
Reservistene blir dermed en viktig del av NATO-landenes beredskap, både på slagmarken og i samfunnet for øvrig.
Trump og NATO: Ugrunnet frykt i transatlantisk samhold? Trump-rådgiver gir svar 🔒
