Stortinget har vedtatt å styrke Norges militære avskrekkingsevne gjennom anskaffelse av to nye ubåter og etablering av landbasert langtrekkende presisjonsild til Hæren
Vedtaket innebærer investeringer på nær 120 milliarder kroner og regnes som et av de største enkeltløftene i norsk forsvarshistorie.
Saken ble behandlet og vedtatt i Stortinget tirsdag 27. januar, i tråd med regjeringens forslag i Prop. 29 S (2025–2026) og innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen.
Seks ubåter – styrker avskrekking i nord
Vedtaket innebærer at kostnadsrammen for prosjektet Nye ubåter økes til 98,5 milliarder kroner, noe som gir Norge totalt seks moderne ubåter i samarbeid med Tyskland.
Ifølge flertallet i Stortinget vil økningen fra fire til seks ubåter gi Sjøforsvaret langt bedre operativ tilgjengelighet, utholdenhet og overvåkningsevne, særlig i nordområdene og på NATOs nordflanke. Ubåter regnes som en av Norges viktigste kapasiteter for både sjønektelse og strategisk avskrekking.
Ny kapasitet: Presisjonsild med 500 kilometers rekkevidde
Stortinget ga samtidig grønt lys for et helt nytt materiellprosjekt: landbasert langtrekkende presisjonsild til Hæren. Prosjektet har en kostnadsramme på 19,1 milliarder kroner.
Systemet skal gi Hæren evne til å ramme mål opptil 500 kilometer unna, langt bak en eventuell motstanders linjer.
Våpnene skal kunne treffe kommandoplasser, baser, logistikkknutepunkter og kritisk infrastruktur, og har ifølge både Forsvaret og flertallet på Stortinget en tydelig avskrekkende effekt.
Les også: Dronenes tidsalder – og Norges teknologiske oppvåkning
Planen er å etablere en egen rakettartilleribataljon i Indre Troms, med gradvis innfasing fra 2029.
Politisk strid om leverandørvalg
Selv om vedtaket fikk flertall, var debatten preget av tydelig politisk uenighet – særlig om leverandørvalg for presisjonsvåpnene.
Regjeringen har lagt opp til kontraktsforhandlinger med den sørkoreanske produsenten Hanwha, som ifølge Forsvarsdepartementet er den eneste leverandøren som fullt ut oppfyller kravene til rekkevidde, leveransetid og volum.
Et mindretall bestående av SV, Senterpartiet og KrF ønsket at et norsk-europeisk alternativ, knyttet til samarbeid med Tyskland og norsk forsvarsindustri, skulle vurderes på nytt. De advarte mot lange forsyningslinjer, økt avhengighet av land utenfor Europa og tapte industrielle muligheter for Norge.
Flertallet – inkludert Ap, Høyre, FrP, MDG og Rødt – advarte på sin side mot å forsinke anskaffelsen i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. En ny konkurranse ville ifølge regjeringen kunne skyve kontraktsinngåelse til tidligst 2027.
Enighet om alvor – uenighet om veivalg
Til tross for uenigheten om leverandører var det bred politisk enighet om alvoret i situasjonen. Flere talere viste til Russlands krig mot Ukraina, økt militær aktivitet i nord og et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk landskap.
Alternativet til handling nå er langt dyrere senere, lød det fra flere partier under debatten.
Vedtaket markerer dermed både et strategisk skifte i norsk landmakt, og en videreføring av den brede opprustningen som ble lagt til grunn i langtidsplanen for Forsvaret vedtatt i 2024.
