Et generasjonsskifte er i ferd med å endre drikkekulturen.
Alkohol har i århundrer vært Europas foretrukne sosiale smøremiddel. Fra skotsk whisky til fransk vin og tysk øl er kontinentets identitet gjæren i selve kulturen. Av de ti landene i verden med høyest alkoholkonsum ligger ni i Den europeiske union. Voksne i WHOs europeiske region drikker i snitt 9,2 liter ren alkohol i året – det gjør dem til verdens største alkoholkonsumenter. Sakte, men sikkert er dette i ferd med å endre seg. Europa blir edruere.
Ifølge WHO-tall har forbruket per innbygger på kontinentet falt med nær en fjerdedel på fire tiår – fra 12,7 liter ren alkohol i 1980 til 9,8 liter i 2020. Irland og Litauen har gått foran og kuttet forbruket med over to liter hver på bare ett tiår. Hellas, Nederland, Spania og Finland har fulgt etter med reduksjoner på over 15 prosent. Selv Frankrike, der uformell vindrikking begynner nærmest fra fødselen av, har hatt merkbar nedgang.
Utviklingen er ikke ensartet. Latvia, Bulgaria, Romania og Polen har gått mot strømmen, der øker forbruket. Men totalt sett er retningen tydelig. Europas forhold til alkohol blir bevisst, om enn gradvis, forhandlet på nytt.
De unge og de rastløse
Hvis dette bare handlet om aldrende befolkninger som drikker mindre, ville det vært udramatisk. Men utviklingen er generasjonsdrevet. Generasjon Z, de som er født mellom 1997 og 2012, former drikkekulturen på måter deres øldrikkende foreldre aldri forestilte seg. En fransk studie fant at andelen 17-åringer som aldri har drukket alkohol, har økt fra under fem prosent i 2002 til nær 20 prosent i 2022. I Storbritannia beskriver mer enn en fjerdedel av dem mellom 16 og 25 år seg som avhold, mot bare 15 prosent blant dem over 55.
Helse er én forklaring, særlig etter covid-19. Bevisstheten om psykisk helse har økt – og Generasjon Z, som opplever høyere nivåer av angst og depresjon enn tidligere generasjoner, er mer tilbøyelig til å søke behandling. Mange mener alkohol motvirker målene for psykisk helse. Andre viser til det allestedsnærværende mobilkameraet: Å bli pinlig full er langt mindre fristende når bevisene straks spres i sosiale medier.
Les også: Gjorde forbudstiden USA til et bedre sted? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
