Russland, Iran og Venezuela har bygget opp en flåte av gamle oljetankere som smugler olje i skjul. Nye amerikanske militæroperasjoner viser hvor langt vestlige land nå er villige til å gå for å stanse trafikken.
En omfattende flåte av aldrende oljetankere frakter hver dag millioner av fat med sanksjonert olje på tvers av verdenshavene. Ifølge amerikanske og kommersielle sporingstjenester står den såkalte skyggeflåten nå for opptil sju prosent av all olje som transporteres globalt.
Tidligere i januar slo to sanksjonerte tankskip av sine sporingssystemer og møttes i Japanhavet. Der ble rundt 700 000 fat russisk råolje overført fra det ene skipet til det andre, ifølge skipsanalyseselskapet Kpler, skriver Wall Street Journal.
– Denne typen overføring fra skip til skip er helt typisk for skyggeflåten, som smugler olje for land som Russland, Iran og Venezuela, heter det i analysen.
Militær aksjon på åpent hav
Skyggeflåten fikk fornyet oppmerksomhet denne uken da amerikanske spesialstyrker bordet tankskipet Marinera i Atlanterhavet sør for Island. Skipet hadde kort tid i forveien seilt under falskt flagg og brukt navnet Bella 1, og var under russisk marineeskorte.
Ifølge amerikanske myndigheter var aksjonen rettet mot fartøy som frakter venezuelansk olje i strid med sanksjonene. Skipet var tomt for olje da det ble tatt kontroll over.
Vestlige land har over tid skjerpet sanksjonene mot nettverket, men denne operasjonen viser en mer direkte og håndfast linje.
– Dette er en langt mer offensiv tilnærming enn vi har sett tidligere, sier en kilde med kjennskap til operasjonen.
Les også: Nok et opprør i Iran – er denne gangen annerledes? 🔒
En flåte i rask vekst
Ifølge nettstedet TankerTrackers.com består skyggeflåten nå av over 1 470 tankskip. Andre anslag, blant annet fra S&P Global, opererer med lavere tall, men anslår likevel at flåten utgjør rundt 17 prosent av alle tankere som frakter olje og kjemikalier globalt.
I 2025 fraktet disse skipene rundt 3,7 milliarder fat olje. Det tilsvarer mellom seks og sju prosent av verdens samlede oljetransport.
Flåten har vokst kraftig siden 2022, da Russland i økende grad begynte å omgå vestlige sanksjoner etter krigen i Ukraina.
Skjuler identitet og opprinnelse
For å unngå oppdagelse bruker skipene en rekke metoder. De slår av sporingsutstyr, sender falske posisjoner og bytter både navn og flagg hyppig. Ett av skipene som nylig ble bordet i Karibia, sendte samtidig ut signaler som viste at det befant seg utenfor Nigeria.
Mange av skipene seiler under såkalte bekvemmelighetsflagg fra mindre stater, som Kamerun, Komorene eller Gabon. Disse landene tilbyr ofte billig registrering og begrenset kontroll.
– Det gir minimal oppfølging og gjør det lettere å seile uten reell forsikring eller ansvar, heter det i rapportene.
Gamle skip, høy risiko
Rundt en tredel av tankskipene i skyggeflåten er over 20 år gamle. Mange mangler pålitelig forsikring, ettersom vestlige forsikringsselskaper er forbudt å dekke dem som følge av sanksjonene.
Når ulykker først skjer, er det langt fra sikkert at flaggstatene griper inn.
Skjulte eiere og militær håndheving
Eierskapet til skipene er ofte skjult bak stråselskaper i land med svake registreringsregler, som Dubai, Hongkong og Marshalløyene. Skipene skifter eiere flere ganger for å skjule hvem som faktisk kontrollerer dem.
Ifølge eksperter viser utviklingen grensene for sanksjonspolitikken.
– Vi er nå i ferd med å bruke militære virkemidler for å håndheve sanksjoner. Det var aldri meningen at sanksjoner skulle fungere slik, sier en jurist med bakgrunn fra amerikansk sikkerhetspolitikk.
Utviklingen understreker hvor vanskelig det har blitt å stanse den globale handelen med sanksjonert olje – selv med stadig strengere tiltak.
