Fjerningen av Venezuelas president Nicolás Maduro har sendt sjokkbølger gjennom Cuba. Landet, som allerede er rammet av dyp økonomisk krise, risikerer nå å miste livsviktige oljelevaranser fra sin viktigste støttespiller.
Cuba, med færre enn ti millioner innbyggere, har i årevis vært avhengig av subsidiert olje fra Venezuela for å holde samfunnet i gang. Nå frykter mange at denne livlinen kan bli kuttet, noe som kan dytte øystaten enda nærmere økonomisk og sosial kollaps, ifølge Wall Street Journal.
I Havanna leter eldre mennesker etter mat i søppelcontainere. I Santiago de Cuba har folk samlet seg i gatene og spilt musikk fra kjente cubanske eksilartister, mens rykter sprer seg om hvem som kan stå for tur.
I fattigere deler av landet spekuleres det åpent i om også Cubas regjering kan bli et mål.
– De er nervøse, sier den Havanna-baserte aktivisten Manuel Cuesta Morúa om myndighetene.
– Undertrykkelsen vil øke. Det er den vanlige reaksjonen.
Les også: USA-Venezuela: Alt for det svarte gullet? 🔒
Hverdagen i fritt fall
To dager etter Maduros fall opplevde 66 år gamle Reynaldo Flores sin femte dag på rad uten vann i leiligheten i Havanna. Det er blitt en del av hverdagen, sammen med strømbrudd, sviktende helsetjenester og søppel som hoper seg opp i gatene.
– Seks, sju, ti dager kan gå uten vann, sier Flores.
– Når vannet kommer tilbake, er det ofte ikke strøm til å pumpe det opp.
Han forteller om dager uten både strøm, vann og gass til matlaging. Som mange andre lagrer han vann i tanker og henter bøtter fra tak og sisterner når reservene tar slutt.
– Jeg er mest bekymret for de eldre som leter etter mat i søpla. Når de blir syke, ender de på overfylte sykehus og dør der, sier han.
Masseflukt og tomme hoteller
Den økonomiske krisen har forverret seg kraftig siden pandemien. Over 2,7 millioner cubanere – rundt en firedel av befolkningen – har forlatt landet siden 2020, hovedsakelig til USA. Ifølge demografen Juan Carlos Albizu-Campos er befolkningen nå nede i rundt åtte millioner.
– Cubas problem var allerede eksistensielt, sier tidligere kongressmedlem Joe García.
– Det er desperasjon, og så enda mer desperasjon.
Turismen, en gang en bærebjelke i økonomien, har stupt. Hotellene har en beleggsprosent på under 30 prosent, og inntektene i hard valuta har ifølge analytikere falt med rundt 75 prosent.
Samtidig er oljen fra Venezuela avgjørende. Landet leverer rundt 35 000 fat daglig av Cubas behov på om lag 100 000 fat.
– Uten venezuelansk olje vil energisystemet kollapse i løpet av 30 dager, sier energianalytiker Jorge R. Piñon.
For Cubas ledelse er spørsmålet nå hvordan de skal svare – i et land der strømmen allerede ofte er på bare fire timer om dagen, og der forskjellene mellom fattige og dem med tilgang på dollar blir stadig mer synlige.
