En ny undersøkelse viser at andelen russere med oppsparte midler har falt til det laveste nivået på åtte år – samtidig som landets selskaper presses av høye renter og økende gjeld.
Andelen russere som sier de har noen form for sparepenger, har falt til 31 prosent, ifølge en undersøkelse fra meningsmålerne i FOM gjennomført for sentralbanken. Det er det svakeste nivået siden 2017 – og et av de laveste i målingens historie.
Dette skjer til tross for at myndighetene fremhever voksende lønninger og stigende inntekter, melder The Moscow Times. Rosstat viser til at penginntektene per innbygger økte med 18,2 prosent i årets ni første måneder, og at reallønnen steg med 3,8 prosent i august.
Svekket privatøkonomi
Bak de offisielle tallene peker flere indikatorer på at økonomien er i ferd med å stramme seg til for vanlige russere. Etter to år der husholdningenes bankinnskudd økte med rundt 10 billioner rubler (ca. 1270 mrd. NOK) årlig, stod utviklingen nærmest stille i august og september, med en samlet økning på kun 130 milliarder rubler (ca. 16,3 mrd. NOK).
Økonomen Sergei Aleksashenko sier at veksten nå er lavere enn rentene som utbetales på innskudd, noe som innebærer et netto uttak av midler.
– Innskuddene vokser ikke lenger av seg selv. Det er et tegn på at husholdningene tærer på reservene sine, sier han.
Ifølge sentralbanken hadde russerne 62,5 billioner rubler (ca. 7.930 mrd. NOK) på konto per 1. oktober.
FOM rapporterer også at forventningene til fremtidig levestandard har falt til sitt laveste nivå siden slutten av 2022. En tilsvarende måling fra Levada-senteret viser samme trend: økonomisk pessimisme brer om seg.
Selskaper presses av høye renter
Samtidig kjemper russiske selskaper med en stadig tyngre gjeldsbyrde. Ifølge tenketanken CMASF gikk hele 39 prosent av bedriftenes resultat før skatt og renter i september med til å betale renter – det høyeste nivået som er målt.
Les også: Russland gjeninnfører pliktarbeid for unge leger
– Rentebelastningen ligger på et ekstremt høyt nivå, advarer CMASF.
Rosstat melder at de samlede selskapsresultatene var 8,3 prosent lavere i januar–august sammenlignet med året før. Andelen lønnsomme selskaper falt til 70 prosent, mens tapene blant ulønnsomme selskaper steg med over 30 prosent.
Bankenes krav mot næringslivet nådde 99,3 billioner rubler 1. oktober, en økning på 10,4 prosent på ett år. Samtidig har en stadig større andel av låntakerne betalingsproblemer – 24,1 prosent hadde misligholdte lån ved inngangen til oktober.
Fare for resesjon
CMASF mener økonomien er «nær stagnasjon». Tenketanken advarer om at industrien står mellom stagnasjon og nedgang, mens forbruket svekkes.
– Problemet er ikke bare rentenivået, men hvor lenge rentene har vært høye, sier Sergei Aleksashenko.
Han advarer om at selskapene har brukt opp bufferen de bygget opp under tidligere vekstår, og at virkningen av høye renter nå for alvor slår inn i økonomien.
CMASF vurderer risikoen for resesjon som høy innen ett år. Flere sentrale sektorer – blant annet tekstil, klær, møbler og bilproduksjon – rapporterer samtidig fallende lønnsomhet og økende gjeld.
Totalt peker utviklingen på en økonomi der både husholdninger og bedrifter møter en stadig mer krevende økonomisk virkelighet.
Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
