Etter mandagens godkjennelse av Trumps fredsplan for Gaza i FNs sikkerhetsråd, kan det på overflaten virke som en israelsk seier, men krigen har betraktelig svekket Israels geopolitiske posisjon vis-à-vis sine rivaler.
Nå som krigen i Gaza formelt har tatt slutt, og Trumps plan for gjenoppbygging og internasjonale fredsbevarende styrker skal iverksettes, begynner konturene av hvordan Midtøsten kommer til å se ut etter krigen å ta form. Ved første øyekast kan den nye situasjonen se ut som en seier for Israel, men ved nærmere analyse står landet i en mye mer prekær geopolitisk situasjon nå, enn før invasjonen fant sted.
I en pervers tvist har Hamas’ bestialske terrorangrep 7. oktober vært en strategisk suksess. Angrepet hadde ingen sjanse til å lykkes rent militært, men etterspillet av terroren utløste en overreaksjon fra Netanyahu-regjeringen. Det som innledningsvis startet med en bølge av sympati for Israel over store deler av verden, ble derfor raskt snudd på hodet og førte til en mediekatastrofe uten sidestykke i den jødiske statens historie.
Selv om Israel resolutt vant det militære aspektet av krigen, har kampen om å vinne hjerter og sinn vært et totalt nederlag, spesielt i USA. Som Israels historiske ubetingede støttespiller og geopolitiske tilrettelegger, er støtten fra USA avgjørende for Israel. I denne sammenhengen fremstår Gaza-operasjonen som uten sidestykke i hvor skadelig den har vist seg å være for Israels anseelse i USA.
Uavhengig av om måten Gaza-krigen er blitt ført på kan rettferdiggjøres eller ikke, har Israel utvilsomt tapt kampen om medienarrativet med stor margin. Konsekvensene er allerede synlige: Gaza-krigen har snudd et flertall av amerikanerne mot Israel, og støtten til den jødiske staten synker i alle relevante befolkningssegmenter. Selv om dette er en utvikling som har foregått lenge, virker det udiskutabelt at Netanyahu-regjeringens harde hånd i Gaza har skutt voldsom fart på den.
Det store amerikanske stemningsskiftet
Hvis man følger debatten i USA om forholdet til Israel, er det klart at det er et større skifte på gang – både på venstre- og høyresiden. Direkte Israel-fiendtlige argumenter og til tider svært drøye antisemittiske påstander som tidligere ville fått enhver amerikaner til å bli kansellert, blir mer og mer synlig i det offentlige rom, og de får spesielt gehør blant de yngre generasjonene.
Les også: Israel – geopolitisk grunnpilar eller strategisk byrde for USA? 🔒
På høyresiden tar den svært kontroversielle Nick Fuentes større og større plass i den amerikanske samfunnsdebatten, mens tradisjonelt fremtredende konservative mediepersonligheter som Candace Owens og Tucker Carlson har snudd ryggen til Israel for lengst. På venstresiden er det nå nærmest umulig å fremme Israel-vennlige argumenter uten å bli stemplet som en babydreper og folkemord-tilrettelegger.
Det har blitt foretatt en rekke meningsmålinger i USA om amerikanernes syn på Israel siden krigen i Gaza brøt ut og resultatene er oppsiktsvekkende. Tabellen under taler for seg selv:
Andel av amerikanere som har en negativ oppfatning av Israel:
| Gruppe (kilde i hyperlenke) | ~2022 andel med negativ oppfatning (%) | ~2025 andel med negativ oppfatning (%) | Merknader |
| Alle voksne | ~42% | ~53% | Generell nedgang i positive holdninger |
| Republikanere | ~27% | ~37% | Nedgang, men fortsatt lavest negativitet |
| Demokrater | ~53% | ~69% | Kraftig dreining blant demokrater |
| Over 50 – republikanere | ~19% | ~23% | Eldre republikanere forblir stort sett positive |
| Over 50 – demokrater | ~43% | ~66% | Eldre demokrater har blitt langt mer negative |
| Under 50 (18–49) – republikanere | ~35% | ~50% | Støtten blant yngre republikanere har stupt |
| Under 50 (18–49) – republikanere | ~62% | ~71% | Yngre demokrater er mest negative |
Ved å se nærmere på disse tallene kan det observeres en generell trend: Det er en oppgang blant alle amerikanere som har en negativ oppfatning av Israel. Tallene betyr også at det først og fremst er den yngre garden av amerikanere – på tvers av politiske skillelinjer – som står i spissen for utviklingen.
Tallene betyr også at det for første gang i USAs historie har et flertall av amerikanere et negativt syn på den jødiske staten. Det er heller ingen grunn til å tro at utviklingen vil stoppe eller bremse opp i tiden fremover – heller motsatt – og det vil uunngåelig få politiske konsekvenser.
Demografi og demokrati
Ettersom denne utviklingen er knyttet til demografiske forhold, virker den irreversibel og dømt til å skyte fart i tiden fremover. Enn så lenge er den amerikanske politiske eliten sterk i sin støtte til Israel på tvers av politiske skillelinjer, men det er kun et spørsmål om tid før demokratiets demografiske mekanismer vil tvinge frem forandringer i toppen av det amerikanske politiske systemet, og det kan gå mye fortere enn hva folk tror.
Les også: Israel-lobbyen splitter amerikanske konservative 🔒
USAs politiske klasse domineres av Israel-vennlige babyboomere. I USAs 119. Representantenes hus, som trådte sammen i januar 2025, er medianalderen nå 57,5 år, ifølge nye tall fra Pew Research, mens medianalder i Senatet er 64,7 år. Når man ser på gjennomsnittsalderen er den henholdsvis ca. 58 år og 64 år.
Disse tallene betyr at det er flere svært tilårskomne og Israel-vennlige amerikanske lovgivere, som uunngåelig vil tre ut av politikken i løpet av få år. Og ettersom det i større og større grad har blitt en netto-valgtaper å stille til valg med en Israel-vennlig agenda, kan stemningsskiftet i Kongressen skje svært raskt.
Allerede ved mellomvalget for Kongressen neste år, kan en rekke pro-israelske babyboomere byttes ut med en yngre garde som er langt mindre vennlig – kanskje til og med fiendtlig – innstilt til den jødiske staten. Det er også all grunn til å tro at denne dynamikken – som er underbygd av demografiske trender – kommer til å skyte fart i valgene i de påfølgende årene.
Geopolitisk betydning
Den geopolitiske betydningen av denne utviklingen kan ikke undervurderes. Israel kan snart ikke ta sin desidert viktigste historiske støttespiller og geopolitiske livsnerve for gitt. Dette vil utvilsomt få politiske dramatiske konsekvenser for den jødiske staten, lenge før tidligere antatt, som en direkte konsekvens av de hardhendte militæroperasjonene i Gaza.
I takt med at støtten til Israel synker i USA, vil det gradvis binde Israels hender ved å redusere landets geopolitiske handlingsrom. Det blir stadig mer politisk kostbart å gjennomføre militæroperasjoner mot fiender i nærområdene, fordi hver ny offensiv kan bidra til å akselerere fallet i amerikansk støtte.
Les også: Slutten på det spesielle forholdet? Israel-lobbyen møter sterk motvind i USA 🔒
Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg en geopolitisk situasjon i Midtøsten om ikke altfor lenge hvor USA i mye større grad vil ta frem pisken i sitt bilaterale forhold til Israel. USA kan komme med tøffe betingelser for å opprettholde sin finansielle og militære støtte til landet, inkludert krav om store konsesjoner. I ytterste konsekvens kan støtten holdes tilbake eller på sikt tørke helt opp, og det vil få katastrofale konsekvenser for selve overlevelsen til den jødiske staten.
Tiden tikker imot Israel, og landets geopolitiske posisjon kan bare bli svakere i tiden som kommer. Fra perspektivet til landets mange fiender handler det derfor bare om å være tålmodig. De må kun vente til USAs innenrikspolitiske landskap forandres tilstrekkelig nok – til det punktet hvor det knapt vil være mulig å vinne valg ved å videreføre dagens geopolitiske status quo mellom USA og Israel.
Israels valg
Israel står nå overfor den mest alvorlige strategiske trusselen mot sin eksistens siden opprettelsen av den jødiske staten i 1948. Og den kommer ikke fra Iran, Hizbollah, Hamas, Syria eller houthiene, men fra amerikanske demografiske ufordelaktige trender.
Israel kan i prinsippet vinne endeløse militære seire på bakken, men landets fremtid avhenger mer av de politiske holdningene til amerikanske tenåringer enn av IDFs militære seire. Derfor, så lenge ikke den fundamentale sikkerhetspolitiske dynamikken i Midtøsten forandres og status quo forblir, vil Israels geopolitiske posisjon fortsette å forverre seg.
Det er vanskelig å se hvordan Israel kan snu denne utviklingen, men et innenrikspolitisk skifte fremstår som den eneste realistiske veien videre. En naturlig start ville vært å fjerne en regjering dominert av ytre-høyre politikere – som nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich – som åpent tar til orde for folkemord og etnisk rensning av palestinerne.
