Årets nobelpris i fysikk tildeles John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis for oppdagelsen av kvantemekanisk tunnellering og energikvantisering i elektriske kretser.
Den svenske vitenskapsakademien kunngjorde tirsdag at John Clarke (University of California, Berkeley), Michel H. Devoret (Yale University og University of California, Santa Barbara) og John M. Martinis (University of California, Santa Barbara og Qolab, Los Angeles) mottar Nobelprisen i fysikk for 2025.
Prisen gis for «oppdagelsen av makroskopisk kvantemekanisk tunnellering og energikvantisering i en elektrisk krets».
Kvantemekanikk på menneskelig skala
Prisvinnerne viste at kvantemekaniske fenomener kan observeres i systemer store nok til å holdes i hånden. Ved hjelp av en elektrisk krets bestående av superledere – materialer som leder strøm uten motstand – demonstrerte de at kvantetilstander kan oppstå og endres på makroskopisk nivå.
I sine eksperimenter på midten av 1980-tallet bygde forskerne kretser med såkalte Josephson-kontakter, der et tynt isolerende lag skiller to superledende komponenter. Når en strøm ble sendt gjennom kretsen, oppførte systemet seg som én samlet kvantemekanisk partikkel.
Les også: Kvantegjennombrudd ved Caltech – og gjør det uten nedkjøling
Forskerne viste at kretsen kunne unnslippe en «fanget» energitilstand gjennom kvantetunnellering – et fenomen der partikler passerer rett gjennom en barriere i strid med klassiske lover. De kunne også påvise at energien i kretsen var kvantisert, altså at den kun kunne endres i bestemte trinn.
– Hundre år gammel teori gir stadig nye overraskelser
– Det er fantastisk å se hvordan den hundre år gamle kvantemekanikken fortsetter å overraske oss, sa Olle Eriksson, leder for Nobelkomiteen for fysikk. – Den er også uunnværlig, siden kvantemekanikk ligger til grunn for all digital teknologi.
Veien videre mot kvanteteknologi
Oppdagelsene til Clarke, Devoret og Martinis la grunnlaget for dagens utvikling innen kvantedatamaskiner, kvantekryptografi og presisjonsmåling med kvantesensorer.
Prisen på 11 millioner svenske kroner deles likt mellom de tre forskerne.
IBM-forskere: «Støy» kan gjøre kvantedatamaskiner mer kraftige
