5. september, 2025

Indias høyesterett: ulovlig hogst forverrer flom og jordskred

Share

Indias høyesterett har bedt myndighetene i New Delhi og flere delstater forklare hvordan ulovlig hogst kan ha bidratt til de ødeleggende flommene og jordskredene i Himalaya-regionen.

Høyesterett i India har sendt ut en formell henvendelse til sentralmyndighetene, samt delstatene Jammu og Kashmir, Himachal Pradesh, Uttarakhand og Punjab. Retten peker på at omfattende ulovlig hogst kan ha gjort naturkatastrofene verre, skriver WION.

Domstolen reagerer på flomvideoer

Sjefsjdommer B.R. Gavai viste til medieopptak som viste store mengder tømmer som ble ført nedover fjellsidene av vannmassene.

– Vi har sett uvanlig mange jordskred og flommer i Uttarakhand, Himachal Pradesh og Punjab. I reportasjene ser vi at enorme mengder tømmer flyter med vannet. Prima facie ser det ut til at det har foregått ulovlig hogst. Dermed sender vi en henvendelse til de ansvarlige, sa Gavai.

Retten har gitt to uker frist til å komme med svar.

Les også: India nekter å gjenoppta vannavtale med Pakistan

Petisjon peker på avskoging

Bakgrunnen er en klage fra Anamika Rana, som mener at naturkatastrofene i stor grad henger sammen med ukontrollert hogst. Rana peker på at avskoging svekker fjellsidene og gjør dem mer sårbare for jordskred.

En benk bestående av sjefsjdommer Gavai og dommer K. Vinod Chandran har også pålagt riksadvokat Tushar Mehta å se til at nødvendige strakstiltak vurderes.

Politisk press på miljømyndighetene

Henvendelsen er rettet til Indias miljødepartement, nasjonale motorvei-myndigheter og delstatsregjeringene i de rammede områdene.

– Det er avgjørende at vi får en full forklaring på hvordan dette kunne skje, og hvilke tiltak som skal hindre nye katastrofer, uttalte retten ifølge nyhetsbyrået PTI.

Saken er berammet til videre behandling om to uker.

Kinas megademning i Tibet truer Himalayas økosystem og politiske stabilitet 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt