Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒

I lys av invasjonen av Ukraina, er Russlands rolle i verden i endring, med økende spenninger mot naboland og en usikker geopolitisk kurs.

Det er ikke lett å forstå seg på Russland. Som Winston Churchill en gang sa: «Russland er en gåte pakket inn i et mysterium inne i en gåte.»  Landet virker på mange måter likt våre andre europeiske naboer, men samtidig er det på mange måter svært fjernt, som om det er en helt annen kultur enn den europeiske.

Er Russland et land som hører hjemme i den europeiske sivilisasjonen, eller er det en egen – eurasisk – distinkt sivilisasjon? Hvorfor nekter den politiske eliten i Moskva å innse at Russlands relative makt i verdenen er i bratt nedgang og fortsetter å klinge seg til en forbigått æra på tross av alle kostandene det medfører? Er Vesten og Russland dømt til hard geopolitisk konkurranse i all overskuelig fremtid?

Gitt bjørnens størrelse er dette spørsmål som vil prege vår del av verden i generasjoner – kanskje i århundrer – fremover. Siden den geopolitiske fremtiden til vår enorme nabo i øst vil få store, direkte konsekvenser for oss, er det derfor avgjørende å forsøke å finne svar på disse spørsmålene, slik at vi kan forberede oss best mulig på det som kommer.

Med dette i tankene har Geopolitika satt seg ned med Mark Galeotti – en av Storbritannias fremste Russland-eksperter. Han er historiker, foreleser og forfatter med spesialisering i transnasjonal kriminalitet og russiske sikkerhetsanliggender. Mark leder også konsulentselskapet Mayak Intelligence og er seniorforsker ved den anerkjente britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI).

– Det russiske politiske etablissementet ser på Russland som en «sivilisasjonsstat» og en stormakt – en egen maktpol i en multipolar verden – med en slags gudgitt rett til å blande seg inn i sine naboers anliggender i den postsovjetiske sfæren. Men Russland er i en svært bratt relativ tilbakegang: økonomisk, teknologisk, militært, demografisk, og noen vil til og med hevde kulturelt.

– Er det derfor rimelig å si at det er et økende misforhold mellom Russlands faktiske makt og landets geopolitiske ambisjoner? Hvis ja, hva kan være de langsiktige geopolitiske konsekvensene av dette misforholdet? Og hvorfor er denne kognitive dissonansen så dypt forankret i Kreml?

– Kognitiv dissonans er faktisk en riktig måte å beskrive det på, og det handler om en kombinasjon av to ting. Først og fremst finnes det en langvarig forestilling som den russiske eliten har dyrket i landet gjennom generasjoner: Selv om Russland ser på seg selv som et europeisk land, føler det at det ikke har blitt behandlet som et europeisk land.

– Russlands eliter og befolkning ser i bunn og grunn på seg selv som en del av Europa, men de har samtidig følt seg ekskludert fra Europa – og kanskje ikke helt uten grunn. En av de tidligste engelske handelsreisende og oppdagerne i Russland beskrev for eksempel landet som en «tilbakestående bondenabo» og «et primitivt og barbarisk kongedømme».

Les også: Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒

Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒