Russland vil ha innflytelse over en ny sikkerhetsordning i Europa etter krigen i Ukraina. Forslaget om å involvere Moskva kom fra USAs administrasjon under samtaler i Abu Dhabi, ifølge Le Monde.
Kortversjonen
- USA spilte inn et forslag i Abu Dhabi om at Russland skal inkluderes i fremtidens europeiske sikkerhetsarkitektur.
- Det russiske utenriksdepartementet foreslo nye bilaterale sikkerhetsavtaler med europeiske stater og Nato-medlemmer.
- Eksperter frykter at USA har godtatt russiske krav som svekker amerikansk innflytelse i Europa.
På de trepartssamtalene mellom USA, Russland og Ukraina 10. og 11. november ble ideen om en ny europeisk sikkerhetsramme etter krigen tatt opp. Den russiske delegasjonen tok godt imot forslaget, skriver den franske avisen Le Monde, skriver Le Monde.
Vladimir Medinskij, som ledet den russiske forhandlingsdelegasjonen, kalte forslaget «sentralt». Samtalene ga ellers bare ett konkret resultat: utsikter til en større fangeutveksling med anslagsvis 1500 personer på hver side.
– I bunn og grunn er hele [den europeiske sikkerhets]organismen syk. I Ukraina sprakk bare en byll. Men det er hele organismen som må behandles. Et enkelt plaster er ikke nok, sa Medinskij etter møtene.
Med metaforen ga han uttrykk for det russiske synet om at krigen i Ukraina er et symptom på en bredere sikkerhetskrise i Europa, som Russland ønsker å påvirke løsningen på.
Foreslår avtaler med europeiske land
Det russiske utenriksdepartementet la samtidig fram forslag til hvordan forbindelsene med europeiske stater kan gjenopprettes. Aleksej Drobinin, direktør for departementets avdeling for utenrikspolitisk planlegging, nevnte blant annet en kollektiv forsvarsallianse eller bilaterale avtaler om gjensidig bistand.
Slike avtaler ble inngått med Belarus og Nord-Korea i 2024. Andre muligheter, ifølge Drobinin, er politiske avtaler der partene avstår fra å støtte den andres motstandere ved angrep, etter modell av Russlands avtale med Iran, eller bilaterale ikke-angrepsavtaler.
Les også: Et geopolitisk tektonisk skifte i Persiabukta
Drobinin åpnet også for avtaler med enkelte Nato-land. Disse landene kunne da få «ytterligere individuelle sikkerhetsgarantier» fra Russland, sa han, ifølge videoer av talen som ble delt i russiske Telegram-kanaler.
Mener lange samtaler gagner Putin
Le Monde vurderer at langvarige forhandlinger uten krav om våpenhvile vil være i Vladimir Putins interesse. Det vil gi Russland mulighet til å fortsette krigen uten risiko for ytterligere amerikansk press eller sanksjoner, skriver avisen.
Fredrik Wesslau, seniorforsker ved European Council on Foreign Relations, mener manglende framgang skyldes at Donald Trump de siste ukene har redusert presset mot Russland. Han viser blant annet til stans i sanksjoner, en avtale om diesel og andre handelsavtaler.
– Amerikanerne har godtatt Russlands mangeårige krav om å endre den europeiske sikkerhetsordenen, vel vitende om at Russlands mål er å redusere USAs engasjement i Europa, sier Wesslau. Han mener de amerikanske forhandlerne har «gått i en felle» ved å gi etter for russiske krav.
Ifølge Le Monde satser Putin på lang sikt, selv om utsiktene til å nå alle målene er små. Avisen peker på at Ukraina ikke lenger får amerikanske Patriot-avskjæringsmissiler, samtidig som Russland produserer rundt 200 ballistiske missiler i måneden. EU-landenes uenighet om representasjon i samtalene og et mulig nytt lån til Ukraina blir også sett som en fordel for Kreml.
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
