En kvinne og en mann ble henrettet på kamera av kvinnens bror – nå krever aktivister et oppgjør med stammejustis og statens stillhet.
Minst 405 mennesker ble drept i såkalte æresdrap i Pakistan i 2024, ifølge en ny rapport fra Human Rights Commission of Pakistan (HRCP). Flesteparten av ofrene er kvinner. Det skriver The Express Tribune.
Videoen av et brutalt dobbeltdrap i Balochistan har vekket nasjonal oppsikt. I klippet sees en kvinne og en mann ført ut i et øde område av flere menn. Kvinnen, Bano Bibi, får en Koran i hånden av broren og sier:
– Gå sju skritt med meg, og skyt meg deretter.
Etter noen skritt snur hun ryggen til. Broren, Jalal Satakzai, skyter henne tre ganger. Sekunder etterpå blir Ehsanullah Samalani også skutt og drept.
– Ikke et rop om rettferdighet, men et resultat av virale klikk
Reaksjonene lot ikke vente på seg, og 16 personer ble pågrepet, deriblant kvinnens mor og en lokal stammeleder. Men flere mener myndighetene handler først når volden blir synlig.
– Drapene skjedde for flere måneder siden, rett ved en provinshovedstad. Ingen gjorde noe før 240 millioner så det på video, sier menneskerettsadvokat Jibran Nasir.
– Dette er ikke et svar på en forbrytelse. Det er et svar på et viralt øyeblikk.
Bano Bibis mor forsvarer drapene i en uttalelse som også ble delt bredt på nettet:
– Bano og Ehsan ble drept i tråd med våre skikker. Vi har ikke gjort noe galt.
Les også: Mordet på TikTok-stjerne ryster Pakistan: – Dette er ikke én gal mann, det er en kultur
Stammesystemet utfordrer staten
Ifølge politiet ble drapene beordret av en såkalt jirga – en uformell stammerettslig forsamling utenfor loven.
– Dette er en prøvestein, sa Balochistans sjefminister Sarfraz Bugti og lovet å avskaffe slike ulovlige domstoler.
Religiøse ledere, som Pakistan Ulema Council, har også fordømt drapene og kalt dem «u-islamske».
Rettssystemet forvitrer
Pakistan forbød æresdrap i 2016 etter drapet på influenseren Qandeel Baloch, men håndhevingen er svak.
– Staten tolererer fortsatt jirgaer i områder der den selv mangler kontroll, sier advokat Asad Rahim Khan.
Han mener regjeringen heller enn å styrke rettsstaten har brukt året på å svekke domstolene – og til og med vurdert å gjeninnføre jirgaer.
– Det er ikke nok å fordømme dem. Spørsmålet er hvorfor staten lar dem eksistere, sier advokat Jalila Haider fra Quetta.
– Det er ikke rettsvern i disse områdene. Bare stillhet.
