For Israel er adgangen til Rødehavet en livsnødvendighet. Angrepene fra houthiene og den ustabile regionen truer den hebraiske statens sikkerhet og tvinger den til å forsvare seg.
Rødehavet, en av verdens mest strategiske sjøfartsårer, har alltid vært Israels geopolitiske akilleshæl. To passasjer kontrollerer adgangen: i nord Suezkanalen, i sør Bab el-Mandeb-stredet, hvis navn, «Tårens port» eller «Klagenes port», treffende beskriver hodebryet det utgjør for Israel. Havnen Eilat (i nord, overfor den jordanske havnen Aqaba) spilte tidligere en avgjørende rolle da Israel var avhengig av iransk olje. At israelske skip ble nektet passasje gjennom Suezkanalen og Tiran-stredene på 1950- og 1960-tallet, var en av årsakene til Suez-operasjonen (1956) og Seksdagerskrigen (1967).
Sikre adgangen til stredene
Siden gjenåpningen av Suezkanalen i 1975, fredsavtalen med Egypt i 1979 og den islamske revolusjonen i Iran samme år, har situasjonen endret seg. Havnen Eilat har mistet betydning, mens Israels middelhavshavner Ashdod og Haifa er blitt mer avhengige av passasjen gjennom kanalen, og dermed av Bab el-Mandeb-stredet utenfor Jemen. For israelske strateger ble dette området et militært problem allerede tidlig på 1970-tallet.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
