Mens EU strammer grepet og bygger digitale og fysiske barrierer, blir smuglerne mer sofistikerte og migrantene mer usynlige. En ny og mer voldelig migrasjonsøkonomi vokser frem i Europas bakgård.
250. Det er tallet på migranter som ankom den lille øya Gavdos sør for Kreta på bare tjuefire timer 27. februar 2025. Derfra vil de ta seg videre inn i Schengen-området, enten sjøveien til Italia eller over land via Balkanruta. Disse veiene, som har vært mindre brukte siden 2024, blir stadig farligere og mer uforutsigbare. Balkanruta er for tiden i full omlegging, preget av skjerpede grenser og økende profesjonalisering blant smuglerne.
I Balkan, som på andre migrasjonsveier, går trafikken ned. Ifølge den europeiske grensevakten Frontex falt antallet irregulære innreiser til EU i 2024 til sitt laveste nivå siden 2021. Vi er langt fra migrasjonskrisen i 2015–2016, da 900 000 personer brukte Balkankorridoren. Ruten gikk fra Tyrkia til Østerrike, Tyskland eller Frankrike, via Hellas, Nord-Makedonia, Serbia og Ungarn. Regionen, som ligger rett ved EUs yttergrense, er fortsatt et sentralt knutepunkt for mennesker som tidligere flyktet fra den syriske borgerkrigen – og som i dag rømmer fra en krevende hverdag. Disse masseankomstene fikk Ungarns statsminister Viktor Orbán til å reise en mur for å stanse det han kalte en migrasjonsflom. Innvandringen har falt kraftig. Likevel bruker EU-institusjonene dette som et argument mot innvandringskritiske partier, ved å antyde at deres bekymringer ikke lenger er relevante – men dette skjuler en langt mer sammensatt virkelighet på bakken.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Toje om EU og realpolitikkens brutale retur: – Europa vil gradvis bli mer mørkeblått og kaotisk 🔒
