Forholdet mellom Israel og Tyrkia er komplisert og preget av gjensidig mistro. I en situasjon preget av frykt for militarisering og mulig utplassering av styrker, trår begge land varsomt og ser til USA som en potensiell megler.
Kortversjonen
- Forholdet mellom Israel og Tyrkia er preget av gjensidig mistro og står på et bunnivå siden islamistene kom til makten.
- Benjamin Netanyahu dro nylig til Washington og møtte USAs president Donald Trump.
- Ankara forsøker å etablere en varig militær tilstedeværelse i Syria.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu dro nylig til Washington på et lynbesøk, som inkluderte et møte med USAs president Donald Trump. Ifølge pressen sto tollsatser – israelsk eksport har blitt ilagt en skatt på 17 % – gisselspørsmålet, Gaza og selvsagt Iran på dagsordenen. Likevel hadde et annet tema også fortjent å bli tatt opp: Tyrkias rolle i et Syria etter Assad, og mer generelt utviklingen i forholdet mellom Jerusalem og Ankara, som i dag er på et bunnivå siden islamistene kom til makten.
Ankara forsøker å gjøre Syria til et geopolitiske maktmiddel ved å etablere en varig militær tilstedeværelse i det svekkede landet. Denne ambisjonen ledsages av en diplomatisk offensiv med mål om å gjeninntre i det amerikanske F-35-programmet, som Tyrkia ble ekskludert fra i 2020. Ifølge tyrkisk presse bruker Israel sin innflytelse i Washington til å blokkere dette tyrkiske forsøket. Bak denne diplomatiske dragkampen lurer en dypere bekymring fra israelsk side: frykten for at Tyrkia skal utnytte tomrommet i Syria til å gjøre landet til en vasall, ikke bare økonomisk eller politisk, men også – og først og fremst – militært.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller på alle fronter 🔒
