Forholdet mellom Israel og Tyrkia er komplisert og preget av gjensidig mistro. I en situasjon preget av frykt for militarisering og mulig utplassering av styrker, trĂĽr begge land varsomt og ser til USA som en potensiell megler.
Kortversjonen
- Forholdet mellom Israel og Tyrkia er preget av gjensidig mistro og stĂĽr pĂĽ et bunnivĂĽ siden islamistene kom til makten.
- Benjamin Netanyahu dro nylig til Washington og møtte USAs president Donald Trump.
- Ankara forsøker ü etablere en varig militÌr tilstedevÌrelse i Syria.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu dro nylig til Washington pĂĽ et lynbesøk, som inkluderte et møte med USAs president Donald Trump. Ifølge pressen sto tollsatser â israelsk eksport har blitt ilagt en skatt pĂĽ 17 % â gisselspørsmĂĽlet, Gaza og selvsagt Iran pĂĽ dagsordenen. Likevel hadde et annet tema ogsĂĽ fortjent ĂĽ bli tatt opp: Tyrkias rolle i et Syria etter Assad, og mer generelt utviklingen i forholdet mellom Jerusalem og Ankara, som i dag er pĂĽ et bunnivĂĽ siden islamistene kom til makten.
Ankara forsøker ĂĽ gjøre Syria til et geopolitiske maktmiddel ved ĂĽ etablere en varig militĂŚr tilstedevĂŚrelse i det svekkede landet. Denne ambisjonen ledsages av en diplomatisk offensiv med mĂĽl om ĂĽ gjeninntre i det amerikanske F-35-programmet, som Tyrkia ble ekskludert fra i 2020. Ifølge tyrkisk presse bruker Israel sin innflytelse i Washington til ĂĽ blokkere dette tyrkiske forsøket. Bak denne diplomatiske dragkampen lurer en dypere bekymring fra israelsk side: frykten for at Tyrkia skal utnytte tomrommet i Syria til ĂĽ gjøre landet til en vasall, ikke bare økonomisk eller politisk, men ogsĂĽ â og først og fremst â militĂŚrt.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller pĂĽ alle fronter đ












