Argentinas sikkerhetsminister Patricia Bullrich har tidligere avslørt identiteten til Hezbollahs leder i Latin-Amerika.
Den libanesiske statsborgeren Hussein Ahmad Karaki, bosatt i Libanon, har lenge vært sentral i terrornettverkets aktiviteter i regionen.
Nå har argentinske myndigheter avdekket nye detaljer om Hezbollahs virksomhet i Latin-Amerika, melder Diálogo.
Kobling til bombeangrep i Argentina
På 1990-tallet var Karaki en ledende figur i Hezbollahs utenlandske sikkerhetsorganisasjon (ESO) og skal ha vært hjernen bak bombeangrepene mot den israelske ambassaden i Buenos Aires i 1992 og den argentinske jødiske foreningen AMIA i 1994. Angrepene drepte til sammen 114 mennesker og såret flere hundre.
– Trusselen fra AMIA-nettverket, knyttet til Hezbollah og iransk innblanding i Latin-Amerika, er fortsatt en latent fare for Argentina og regionen, sa den argentinske sikkerhetseksperten Danilo Gelman til Diálogo, et fagblad utgitt av USAs Southern Command.
Ifølge argentinske myndigheter har Karaki også vært involvert i mislykkede terrorangrep mot israelske mål i Brasil. Brasils føderale politi avverget et planlagt angrep i november 2023 under operasjon Trapiche.
– Karaki-saken viser at Latin-Amerika fortsatt er et strategisk mål for Hezbollah. Personen som sto bak viktige aspekter av AMIA-angrepet i 1994, er fortsatt aktiv 30 år senere og har fått en større rolle i organisasjonens operasjoner i regionen, sa terror- og sikkerhetseksperten Emanuele Ottolenghi til Diálogo.
Avslørte angrepsplaner i flere land
Karaki er også knyttet til mislykkede angrep i Colombia, Peru og Bolivia, ifølge sikkerhetsminister Bullrich.
– I Colombia, i juni 2021, forhindret myndighetene et mulig attentat planlagt av det iranske regimet for å drepe to israelske forretningsmenn i Bogotá, uttalte Bullrich.
Planen var en del av en større operasjon som også skulle ramme amerikanske borgere som hevn for drapet på den iranske Quds-styrkekommandanten Qasem Soleimani i 2020. En iransk agent, Rahmat Asadi, rekrutterte to colombianere som leiemordere.
I mars 2024 arresterte peruanske myndigheter en iraner ved navn Azizi, som hadde forsøkt å rekruttere tidligere straffedømte for et bakholdsangrep mot en israelsk forretningsmann.
– Bruken av kriminelle nettverk er en relativt ny strategi for Hezbollah. Det kan skyldes at det er vanskeligere å flytte egne agenter, eller at de bevisst ønsker å skjule sporene sine bedre, sa Ottolenghi.
Hezbollahs tilstedeværelse i Bolivia
Ifølge Bullrich var Karaki også hjernen bak et planlagt angrep i Bolivia i 2017. Myndighetene beslagla 2,5 tonn ammoniumnitrat i en lagerbygning i La Paz.
Les også: En anti-israelsk hacker basert i Libanon 🔒
– De planla å sprenge en bygning med en bilbombe i samme skala som AMIA-angrepet. Jeg kan forsikre dere om at Hezbollah ville utslette et helt bygg, sa Bullrich.
Karaki har beveget seg fritt i Latin-Amerika med falske identiteter. Under angrepene i Argentina brukte han et colombiansk pass på navnet Alberto Leon Nain, og i 2004 hadde han en venezuelansk ID under navnet David Assi.
– Bolivia er fortsatt et «svart hull» for etterforskere, da det finnes lite åpen informasjon, sa Ottolenghi. Han mener at den sterke forbindelsen mellom Teheran og La Paz gjør at Hezbollah ikke nødvendigvis trenger en stor fysisk tilstedeværelse, men at de er involvert i ulovlig handel, særlig narkotika.
Bolivia er verdens tredje største produsent av coca, ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Hezbollah har brukt narkotikahandel til å finansiere sine operasjoner, og flere libanesiske narkotikasmuglere med bånd til terrorgruppen har vært aktive i regionen.
AMIA-nettverket og narkotikahandel
Bullrich hevder at Karaki har tette forbindelser til kriminelle grupper i Latin-Amerika, som det brasilianske First Capital Command (PCC).
– De nære båndene til organiserte kriminelle nettverk hjelper Hezbollah med å sikre logistikken bak angrep, inkludert tilgang til safehouses, våpen, falske dokumenter og andre nødvendige ressurser, forklarte Ottolenghi.
En annen sentral aktør i Hezbollahs nettverk er Farouk Abdul Hay Omairi, en libaneser bosatt i Foz do Iguaçu ved Trippelgrensen mellom Brasil, Paraguay og Argentina. Han var involvert i logistikk rundt AMIA-angrepet og ble arrestert i Brasil i 2007 for narkotikasmugling.
I 2023 utstedte en argentinsk dommer en internasjonal arrestordre for Omairi og tre andre involverte i AMIA-bombingen. USA sanksjonerte ham i 2006 for hans ledende rolle i Hezbollahs nettverk ved Trippelgrensen, et område kjent for hvitvasking, falskmynteri og smugling.
– Hezbollah har vist en imponerende evne til å tilpasse seg og bygge sterke finansielle og logistiske nettverk i regionen. De utnytter svakheter som korrupsjon, dårlig grensekontroll og uformell økonomi. Trippelgrensen forblir et viktig senter for ulovlige aktiviteter som finansierer terrorisme, advarte Gelman.
Risikoen fremover
Ifølge Infobae er selskaper knyttet til Hezbollah-medlemmet Salman Raouf Salman fortsatt aktive i Brasil.
Israelsk etterretning har også avdekket at flere personer på Argentinas AMIA-liste bor i regionen. Hussein Ali Gharib, en annen sentral aktør i AMIA-angrepene, skal bo i São Paulo. Han ble arrestert i Beirut i 1993 for å ha forsøkt å reise til Brasil med 120 000 dollar i falske sedler.
– AMIA-nettverket utgjør en vedvarende trussel, ikke bare på grunn av potensialet for nye angrep, men også fordi det undergraver staters sikkerhet og suverenitet gjennom sine transnasjonale operasjoner, advarte Gelman.
Eksperter mener at kampen mot Hezbollah i Latin-Amerika krever en omfattende strategi som kombinerer internasjonalt samarbeid, styrking av rettsvesenet og målrettede tiltak for å stanse terrorgruppens finansielle og logistiske nettverk.
Libanons mørke fluktruter: En menneskesmuglers bekjennelser 🔒
