I hjertet av Litauen, langt fra stormaktenes hovedsteder, ligger den lille landsbyen Perloja. I dag er det en rolig bosetning med under 500 innbyggere, men for litt over hundre år siden skrev landsbyen seg inn i historien på en helt spesiell måte.
I kjølvannet av første verdenskrig, da imperier kollapset og grenser ble usikre, grep Perlojas innbyggere sjansen til å styre seg selv. Midt i kaoset av militære fraksjoner, polske styrker, bolsjeviker og plyndrende tyske soldater, utropte Perloja seg til en uavhengig republikk. Hvordan kunne en liten landsby stå imot verdensstormene, og hva ble utfallet av deres uvanlige eksperiment?
Den britiske journalisten Will Mawhood har tidligere skrevet om Perloja i Transitions, med henvisning til en artikkel publisert i The Beet (Meduza).
Perlojas unike posisjon
Perloja ligger i den etnografiske regionen Dzukija, kjent for sine dype skoger og historiske fattigdom. Landsbyen lå strategisk til på en rute som kunne føre reisende til Prøyssen, det nåværende Belarus og Polen.
Gjennom århundrene hadde befolkningen levd side om side med litauere, polakker og belarusere. En historisk kamp for autonomi var ikke ny for innbyggerne. Allerede på 1400-tallet klagde Perlojas bønder direkte til storhertug Alexander Jagiellon om lokale myndigheters harde behandling. Monarken slo fast at de hadde rett til sine historiske privilegier.
Da det russiske imperiet kollapset etter revolusjonen i 1917, ble Litauen trukket inn i en rekke maktkamper. Det nyproklamerte litauiske nasjonalrådet (Taryba) hadde erklært selvstendighet i februar 1918, men uten noen fungerende statsmakt var landet i realiteten et lappeteppe av rivaliserende grupperinger.
Perlojas selvstyre blir til
Perlojas leder ble Jonas Cesnulevicius, en 21 år gammel veteran fra den russiske hæren. Sammen med en femmanns komité etablerte han en militærstyrke på 80 mann, noen så unge som tenåringer. En lokal mann, Jokubas Vasieta, hadde under krigen gravd ned et lager av våpen og ammunisjon, noe som gjorde det mulig å bevæpne innbyggerne.
Les også: Slaget ved Tannenberg / Grunwald (15. juli 1410): Gudenes skumring 🔒
Landsbyen styrte seg selv med eget politi, domstol og til og med en helseminister. Det ble ført rettssaker, og fengselsceller ble opprettet i sykehusets kjeller. Perloja fikk også sin egen sanitærminister, Zigmas Krivas, som sørget for hygiene og orden. Til tross for kaoset rundt dem forsøkte Perlojas innbyggere å skape et velfungerende samfunn.
En kortvarig republikk
I begynnelsen av 1919 marsjerte Den røde armé inn i Vilnius og erklærte Litauen for en sovjetrepublikk. Bolsjevikene krevde at Perloja underla seg den nye revolusjonære administrasjonen, men i praksis lot de landsbyen styre seg selv, så lenge de endret navnet sitt til et revolusjonært komitéstyre (revkom). Perlojas hær skjulte imidlertid våpnene sine, klar til å forsvare landsbyens uavhengighet mot andre fiender.
I april 1919 kom den ferske litauiske hæren forbi Perloja, men landsbyen, som ikke hadde blitt varslet om troppeforflytningen, åpnet ild. Den litauiske hæren trakk seg tilbake, men kom tilbake senere og bombet landsbyen. Perlojas ledere ble arrestert og sendt til Kaunas, hvor de ble løslatt en måned senere. Med det var Perlojas selvstyre over.
Et levende minne
Selv etter at Perloja ble en del av Litauen, bevarte landsbyen sin sterke identitet. Under den polske okkupasjonen på 1920-tallet bidro landsbyboerne til Litauens paramilitære styrker og deltok i smugling av informasjon om polske troppebevegelser. Etter at polske myndigheter beslagla våpen fra Perloja, gjennomførte landsbyens menn en hevnaksjon mot et polsk våpenlager, noe som førte til harde represalier.
I dag er Perloja fortsatt en kilde til fascinasjon i Litauen. Historikeren Tomas Balkelis har beskrevet landsbyens selvstyre som unikt, ettersom den fra november 1918 til mai 1919 styrte seg selv uten innblanding – noe som var sjeldent i denne perioden.
Perlojas motstandsvilje har satt sine spor. Under sovjetisk okkupasjon overlevde den lokale statuen av Vytautas den store, til tross for forsøk på å fjerne den. Freskomaleriene i den lokale kirken, malt under krigen og dekorert med litauiske nasjonalsymboler, forble også urørt. Landsbyens motto har bestått: «For Perloja og hele Litauen».
Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i øst 🔒
