Geopolitika inngår nytt partnerskap, denne gangen med Istituto Italiano di Studi Strategici “Niccolò Machiavelli”, hvis leder blir det nyeste tilskuddet til Geopolitikas faste redaksjonelle team.
Frankrike ledende geopoliske realpolitiske tidsskrift, Øst-Europa-spesialist, så georgisk og armenske tenketanker, å knytte partnerskap med likesinnede utenlandske aktører – både i media og i akademia – fortsetter å være kjernen i vår vekststrategi. Det er derfor med stor glede å kunngjøre vårt nyeste partnerskap.
Denne gangen vender vi blikket mot Sør-Europa og Italia, hvor vi inngår et strategisk samarbeid med den italienske tenketanken med Istituto Italiano di Studi Strategici “Niccolò Machiavelli”. IISS Machiavellis anerkjente leder, Francesco D’Arrigo, blir en offisiell del av Geopolitikas redaksjonen. For våre faste lesere er Francesco et kjent navn, ettersom han tidligere har blitt intervjuet av oss og bidratt med flere tekster.
Francesco underviser i luftfartssikkerhet og har skrevet flere publikasjoner om forsvar, strategisk etterretning, indre sikkerhet, transport og forhandlinger. Han er medgrunnlegger av GEOS Enterprise, «fullverdig medlem» av Det internasjonale instituttet for strategiske studier i London (IISS), analytiker og frilansredaktør i Start Magazine. Hans nyeste bok, «Comprendere La Guerra Ibrida» (Forstå hybridkrigføring), kom ut i oktober 2024 og har hatt stor suksess i Italia.
Francesco kommenterer regelmessig strategiske forhold i italiensk media. Hos Geopolitika vil han ikke bare gi oss skarpe kommentarer om internasjonale geopolitiske forhold, men også en unik innsikt i italiensk innenrikspolitikk. Det er en glede å ha deg ombord! Benvenuto, Francesco!
Som følger kommer et intervju med Kaptein D’Arrigo, slik at våre lesere kan bli kjent med vårt nyeste tilskudd.
– Hva er din bakgrunn, og hva fikk deg til å grunnlegge Istituto Italiano di Studi Strategici “Niccolò Machiavelli”?
– Bakgrunnen min er ganske mangfoldig: Jeg ble utdannet i maritim vitenskap – dekksoffiser i den italienske handelsmarinen – ved det nautiske instituttet, en statlig høyskole som tilbyr utdanning og faglig utvikling innen maritim sektor.
– Etter fullført utdanning begynte jeg på det italienske marineakademiet, en institusjon for profesjonell militær utdanning som forbereder marineoffiserer på operative og strategiske utfordringer innen marin krigføring. Dette skjer gjennom undervisning med fokus på flåte- og forsvarstiltak innen hele spekteret av nasjonal sikkerhet.
– Jeg ble uteksaminert som offiser for både overflate- og undervannskrigføring. Etter en kort periode i tjeneste i en ubåt bestemte jeg meg for å bli marineflyger. Jeg søkte og ble tatt opp til det amerikanske marineflygerutdanningsprogrammet (U.S. Navy Flight Training Program), ledet av sjefen for Naval Air Training i Corpus Christi og Pensacola. Der ble jeg ferdigutdannet som marineflyger og fikk sine «Wings of Gold» for både fly og helikoptre.
Les også: Geopolitika inngår partnerskap med Øst-Europa-spesialist
– Etter omtrent ti års tjeneste som marineflyger forlot jeg i marinen for å starte en ny karriere som flykaptein i Alitalia. I alle disse årene tok jeg vare på interessen sin for strategiske studier, så karrieren min utviklet seg i to hovedretninger: én innen militær og sivil luftfart, og én i akademia.
– Parallelt med flygningen underviste jeg deltid som ekstern foreleser ved Link Campus University of Malta, på et masterstudium i strategisk etterretning og nasjonal sikkerhet, samt ved “La Sapienza” i Roma, på et masterstudium i rettsvitenskap, kriminologi, etterforskning, sikkerhet og etterretning. Jeg fikk også anledning til å samarbeide med flere forskningsinstitusjoner, noe som ga meg omfattende erfaring både yrkesmessig og akademisk, blant annet som direktør for Institutt for strategisk etterretning og sikkerhetsstudier ved Link Campus University of Malta.
– I 2010, på initiativ fra en internasjonal gruppe fremstående tenkere, akademikere og anerkjente fagfolk fra sivile og militære institusjoner, var jeg med på å grunnlegge det italienske instituttet for strategiske studier “Niccolò Machiavelli”. Dette er en uavhengig, ideell organisasjon med hovedkontor i Roma, som ønsker å bidra til en renessanse innen italiensk strategisk tenkning.
– Hva er Italias største geopolitiske utfordringer og politiske ambisjoner?
– Italia er et av landene som grunnla EU, men på grunn av voksende konflikter, globale trusler og en mer selvsikker utenrikspolitikk fra dagens amerikanske administrasjon, står det europeiske integrasjonsprosjektet i sin dypeste politiske krise noen sinne. Debatten om hvordan man skal etablere en felles utenrikspolitikk, forsvar og sikkerhetsordning i eurosonen har avdekket store motsetninger i EU og reist tvil om solidariteten som ligger til grunn for en politisk union. Ulovlig innvandring, økende sosiale forskjeller, svak velferd, stagnerende lønninger og innstramminger har i Italia ført til folkelig misnøye. Dette skyldes i stor grad de tunge byrdene som kreves for å opprettholde EUs strenge sparetiltak, og har styrket oppslutningen om ytre høyre-partier som fremmer anti-EU-nasjonalisme.
Les også: Møt Geopolitikas nye georgiske partner og medarbeider
– Disse utfordringene utgjør også en alvorlig trussel mot det europeiske integrasjonsprosjektet, ettersom de både er en følge av og årsak til en mer bekymringsfull utvikling: framveksten av nasjonalistiske strømninger i Italia og flere andre EU-land. Under press fra mektige krefter som driver med skadelige utenlandske påvirkningsoperasjoner, informasjonskrigføring og økonomisk maktspill, ser velgere i EU-land i økende grad med skepsis på EUs overnasjonale styringsmodell. Selv om Italia og resten av EU har verdsatt samarbeidsprosjektet siden 1950, er EU fortsatt sårbart på enkelte områder. Italia trenger derfor sårt en ledelse som kan vise samlet, effektiv og troverdig styring, slik at velgerne innser at framtiden for vår frihet, vårt demokrati, våre verdier og vår sikkerhet avhenger av europeisk samhold. Italia må derfor overlate sin framtid til EU.
– Hvor ser du Italia og Europa om 10 år?
– Italia og Europa er uten tvil stormakter i seg selv, både demokratisk og økonomisk. I framtiden ser jeg Italia som en av grunnleggerne av De forente stater av Europa, inkludert Storbritannia, og at dette fellesskapet blir den ledende demokratiske aktøren i en ny, krevende verdensorden.
– Hvorfor ønsker du et samarbeid med Geopolitika?
– Truslene EU står overfor, er både omfattende og komplekse. De krever kunnskap, bevissthet og evne til å se helheten. Machiavelli-instituttet fremmer kulturelt samarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner, organisasjoner, medier og næringsliv for å gjennomføre studier og strategiske analyser, med sikte på å styrke italiensk og europeisk konkurransekraft, trygghet og sikkerhet internasjonalt.
– Derfor er vi svært interesserte i et samarbeid med Geopolitika Norge, basert på vårt felles engasjement – ikke bare for å øke den allmenne forståelsen av Europas geopolitiske utfordringer, men også for å fungere som en “geopolitisk bro” mellom Italia og Norden.
– Som europeiske nasjoner med en lang historie med utveksling, hvordan kan Italia og Norge hjelpe hverandre til å lykkes i et internasjonalt system dominert av stormaktsrivalisering?
– Italia og Norge har mange geografiske fellestrekk, med henholdsvis rundt 8 000 og 3 500 kilometer kystlinje. Begge er både fastlandsstater og kyststater, og de spiller viktige geostrategiske roller i en stadig mer ustabil verden. Russlands krig mot Ukraina og landets maritime strategi, Kinas økende selvsikkerhet, USAs trusler mot Grønland og de geopolitiske spenningene i det utvidede Middelhavet er bare noen få eksempler på krefter som truer nasjonale interesser og sikkerhet. Dette gjør at utenforliggende stormakter kan påvirke både italiensk, norsk og europeisk innenrikspolitikk.
Les også: Møt Geopolitikas nye armenske partner og medarbeider
– Italia og Norge kan bygge ut og styrke samarbeidet ved å dele kunnskap og øke bevisstheten om alt som har med undervannsøkosystemer å gjøre – fra hydrografi, oseanografi, geofysikk og biologiske forhold til klima, økonomi og sikkerhet. Dette er spesielt viktig for situasjonsforståelse, risikovurdering og undervannsetterretning. Et slik samarbeid kan gi oppdatert og nøyaktig informasjon til politiske ledere og beslutningstakere. Felles utfordringer og muligheter vil utvilsomt styrke Italias og Norges evne til å overvåke grenser, miljø, infrastruktur, energiflyt og kommunikasjon, og dermed sikre økonomisk utvikling, forskning, miljøvern, trygg skipsfart samt sikkerhet og forsvar av all maritim virksomhet.
– Å analysere geopolitikk gjennom et realpolitisk perspektiv er ikke vanlig blant nordmenn, men verden beveger seg stadig mer i den retningen. Hva vil du si til dem?
– Jeg vil trekke fram de samme prinsippene jeg prøver å formidle til mine italienske landsmenn i min nye bok Comprendere la “Guerra Ibrida” (Forstå «hybridkrig»). Vi lever i en epoke med store geopolitiske, teknologiske, klimatiske og sosiale omveltninger, der kriger, strategiske påvirkningsoperasjoner fra fiendtlige stater, desinformasjon og propaganda påvirker alle deler av samfunnet, politikken og økonomien.
– Vi ser en verden med økende konflikt, der både stater og ikke-statlige aktører utfordrer vestlige demokratier i kappløpet om vitenskapelig og teknologisk lederskap. Dette er et «risiko»-spill som former en ny global og geopolitisk orden, i en overgang der autoritære regimer forsøker å tvinge fram endringer med makt, noe som skaper alvorlige farer for økonomisk, militær og sosial sikkerhet.
– Vårt fremste mål er å gi leserne, særlig de unge, de nødvendige verktøyene for å kunne tenke kritisk om en ny og uomtvistelig virkelighet: Vi lever i en tid preget av krig.
Det er en verden der vi europeere må forberede oss bevisst, med en holdning av «fremtidsberedskap» – evnen til, som enkeltpersoner, organisasjoner og samfunn, å være klare til å møte utfordringer som kan oppstå brått. Det betyr ikke at man kan være forberedt på alt, men at man må kunne tilpasse seg og endre strategi raskt for å takle nye situasjoner.
Milepæl: Geopolitika og franske Conflits inngår strategisk partnerskap
