En ny lov i den amerikanske Kongressen skal sikre at president Trump ikke kan beordre militæraksjoner mot Canada, Panama eller Grønland uten godkjenning fra Kongressen.
Et nytt lovforslag, kalt No Invading Allies Act, ble torsdag lagt frem i Representantenes hus av den demokratiske kongressmannen Seth Magaziner fra Rhode Island.
Loven vil kreve at president Donald Trump må få en formell krigserklæring, kongressgodkjenning eller bevise at en nasjonal nødssituasjon er forårsaket av et angrep eller en overhengende trussel, før han kan iverksette militære angrep mot Canada, Panama eller Grønland. Dette melder CTV News.
I just introduced a bill to prevent President Trump from invading Panama, Greenland or Canada without a vote of Congress.
No unnecessary wars with our allies. pic.twitter.com/ByoGScUQ6B
— Congressman Seth Magaziner (@Rep_Magaziner) March 6, 2025
– Kongressen har tillatt presidenter å delta i midlertidige fiendtligheter i opptil 60 dager uten godkjenning, heter det i en pressemelding fra Magaziners kontor.
– Men president Trumps hensynsløse retorikk om territoriell ekspansjon viser at han ikke kan stoles på med uinnskrenkede krigsbeføyelser, la han til.
Snakk om annektering skaper reaksjoner
Trump har i flere måneder argumentert for at Canada bør bli USAs 51. stat, til stor avsky i nabolandet. Han har også gjentatt sin interesse for å kjøpe Grønland fra Danmark, et forslag han først fremmet under sin første presidentperiode.
I tillegg har spekulasjoner om at han ønsker å ta kontroll over Panamakanalen fått Panamas president, Jose Raul Mulino, til å avvise ideen som en fornærmelse mot nasjonens verdighet. Samtidig har det vakt oppsikt at BlackRock, et av verdens største investeringsselskaper, har kjøpt opp strategisk havneinfrastruktur i Panama, noe som har ført til økt debatt om utenlandske aktørers innflytelse over landets handelsruter.
Tidligere i år nektet Trump å utelukke militærmakt som en metode for å sikre kontroll over Grønland og Panamakanalen. Når det gjelder Canada, har han antydet at han heller vil bruke “økonomisk press”.
USA har allerede innledet en handelskrig med Canada, noe statsminister Justin Trudeau har tolket som en strategi for å svekke landets økonomi for å gjøre en mulig annektering enklere.
Hvor mye makt har en amerikansk president til å starte krig?
Selv om den amerikanske grunnloven fastslår at det er Kongressen som har myndighet til å erklære krig, har amerikanske presidenter i praksis hatt stor handlefrihet til å iverksette militære operasjoner uten formell krigserklæring.
Les også: Kina klager USA inn for WTO
Dette skyldes blant annet War Powers Resolution fra 1973, som gir presidenten mulighet til å starte militære aksjoner i opptil 60 dager uten kongressgodkjenning, så lenge han informerer Kongressen. Etter denne perioden må operasjonen enten avsluttes, eller Kongressen må gi sin godkjenning for videreføring.
I tillegg har Kongressen tidligere gitt såkalte AUMF-er (Autorisasjoner for bruk av militærmakt), som gir presidenten vide fullmakter til å bruke militærmakt mot spesifikke fiender. Etter 9/11 ble en slik fullmakt vedtatt for å bekjempe terrorisme, noe som har ført til langvarige militæroperasjoner i Midtøsten uten formelle krigserklæringer.
Noen amerikanske presidenter har også brukt argumentet om nasjonal sikkerhet og nødssituasjoner for å rettferdiggjøre militæraksjoner uten kongressens godkjenning. For eksempel beordret president Barack Obama en militæroperasjon i Libya i 2011 uten en formell krigserklæring fra Kongressen.
Denne operasjonen skjedde imidlertid etter et FN-mandat (Sikkerhetsrådsresolusjon 1973), som åpnet for militære tiltak for å beskytte sivile. NATO sto for gjennomføringen, med USA som en av de sentrale aktørene. Selv om operasjonen var forankret i et FN-mandat, har den i ettertid blitt kritisert for å ha bidratt til ytterligere destabilisering i Libya.
Politisk markering eller reell lovgivning?
Magaziners lovforslag er ment å forhindre at en hvilken som helst president kan trekke USA inn i unødvendige konflikter uten støtte fra Kongressen.
– President Trump skal ikke få lov til å sette amerikanske soldater i fare ved å starte unødvendige kriger med våre allierte, sa Magaziner.
Lovforslaget er støttet av åtte andre demokratiske kongressmedlemmer og er sendt til behandlingen i utenrikskomiteen og forsvarskomiteen i Representantenes hus. For å bli lov må det godkjennes av både Representantenes hus og Senatet, før det eventuelt signeres av presidenten.
Politisk analytiker Eric Ham sier til CTV News at lovforslaget først og fremst er en politisk markering.
– Demokratene har ikke stemmene til å få dette vedtatt, det er mer et politisk stunt enn reell lovgivning, påpekte Ham.
Selv om forslaget får oppmerksomhet, har det liten sjanse for å bli vedtatt, ettersom Republikanerne kontrollerer Representantenes hus. Politisk analytiker Eric Ham peker på at forslaget trolig er mer et stunt enn reell lovgivning, ment for å sette Trump i et ufordelaktig lys i forkant av et mulig nytt presidentvalg.
Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
