Fra hav til land: Sjømakt hadde dominert verdenspolitikken i århundrer, men Halford John Mackinder (1861-1947) forutså at teknologiske fremskritt igjen ville gjøre landmakt og Eurasias kjerneområde til nøkkelen til global dominans.
Dette fjerde del av Geopolitikas artikkelserie om verdenshistoriens fremste geopolitiske tenkere. For en oversikt over de tidligere artiklene, se her.
Halford John Mackinder ble født i 1861 i Gainsborough i England, som sønn av en lege. I likhet med tyske motpart, Friedrich Ratzel, tok han først utdanning som naturforsker ved Universitetet i Oxford, før han vendte seg mot geografi. Han bidro dessuten til å bygge opp dette unge faget i Storbritannia ved å etablere en egen geografiavdeling ved Universitetet i Oxford, hvor han ble professor i 1887.
Halford John Mackinder arbeidet også for å innføre geografi i skolepensumet, et fag han mente var uunnværlig for å undervise «barn av en imperial rase», slik at man kunne skape en forbindelse mellom naturvitenskap og samfunnskunnskap.
I 1895 tok han initiativet til å opprette London School of Economics and Political Science (LSE), som han ledet fra 1903 til 1908. Etter dette, la han ut på en politisk karriere. Som konservativt parlamentsmedlem i Underhuset fra 1910 til 1922 ble han i 1919 utnevnt til britisk høykommissær i Sør-Russland, der Storbritannia da var i strid med bolsjevikene. Etter et nederlag ved valget i 1922 viet han resten av livet sitt til undervisning og forskning, samtidig som han fra 1920 til 1939 ledet Det imperiale økonomiske komitearbeidet.
Hans første store intellektuelle bidrag var et foredrag i 1887 for Det kongelige geografiske selskap i London, med tittelen «The Scope and Methods of Geography». Bare 25 år gammel talte han der om en «ny geografi som ikke bare beskriver verden, men forsøker å forstå den». Men det var særlig artikkelen fra 1904 «The Geographical Pivot of History«, basert på et annet foredrag for samme forsamling, som ga ham ry som én av pionerene i geopolitisk tenkning. Her forsøkte han å påvise at det fantes «et geografisk omdreiningspunkt» i historien, noe som senere sikret ham en plass i historien til utformingen geopolitikk, selv om han selv aldri brukte betegnelsen «geopolitikk».
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Hva er egentlig geopolitikk? Conflits’ sjefsredaktør gir svar 🔒
