Geopolitikk er en analysemetode som studerer maktforholdene i verden på forskjellige nivåer. Disiplinen ble forbudt som fag på universitetene i store deler av Europa etter andre verdenskrig, men har nå fått et voldsomt comeback.
Geopolitikk er en disiplin som ble opprettet på slutten av 1800-tallet i forskjellige land i Europa. Den ble født ut av utviklingen i geografi og historie, samt militær tenkning. Dette gjorde det mulig for europeere å forstå maktforholdet mellom land i Europa og deretter også tenke på projisering av europeisk makt over hele verden.
Ofte oppstår det forvirring mellom geopolitikk og internasjonale relasjoner, men det er to forskjellige disipliner, da sistnevnte analyserer politiske og økonomiske fenomener ved å krysse ulike disipliner. Geopolitikk er derfor en disiplin som inkluderer en rekke andre fag i analysen for å forstå hvordan verden fungerer, inkludert; internasjonale relasjoner, historie, geografi, kriminologi, økonomi, osv. I tillegg tas symboler, kultur og representasjoner med i analysen.
Selv om det finnes felles analysemetoder innen geopolitikk, har hvert land historisk sett sin egen geopolitiske kultur og analysemetode. Det finnes et generelt rammeverk som gjelder overalt blant alle intellektuelle og tenkere, men også betydelige forskjeller mellom landene, som avhenger både av landenes historie og politiske behov.
Les også: Geopolitikk og krigen om ord 🔒
Tyskerne hadde for eksempel en geopolitisk skole som fokuserte på sammenhengen mellom folket, landet, territoriet eller nasjonen. Engelskmennene, og senere amerikanerne, på sin side, tenkte mye på maritime spørsmål og spørsmål om makthegemoni. Mens italienerne og franskmennene har vært svært fokusert på geografi, ettersom disiplinen i hovedsak ble skapt av geografer.
Det forbudte studiet
Etter andre verdenskrig ble studiet av geopolitikk forbudt som disiplin på universitetene i store deler av Europa, med begrunnelsen at det bidro til krig. Men mens europeiske akademikere og beslutningstagere lenge la disiplinen til side, var dette ikke tilfellet for andre ondsinnede aktører i det internasjonale systemet; inkludert stormakter som Kina og Russland, mellomstore makter som Iran og Nord-Korea, samt ikke-statlige aktører som Muslimbrødrene.
Mens Europa i stor grad har hatt sin «geopolitiske gard» nede, har disse aktørene utnyttet et kunnskapsvakuum i våre samfunn, på bekostning av våre politiske og økonomiske interesser. Det er bare i de senere årene at disiplinen har kommet tilbake, og det med stor kraft. Sakte men sikkert bygges disiplinen opp igjen i vår del av verden for å bedre forsvare våre interesser i en stadig mer uforutsigbar og farlig verden.
Men hvilke personligheter har vært med på å bygge opp disiplinen, og hva stod de for? Geopolitika vil i de kommende ukene og månedene presentere de forskjellige nasjonale skolene og store teoretikerne innen vestlig geopolitisk analyse – fra både før- og etterkrigstiden. Følg med!
Hva er egentlig geopolitikk? Conflits’ sjefsredaktør gir svar 🔒
