Egypt bygger en mur langs grensen til Gaza for å beskytte seg mot terrorangrep. En beslutning som distanserer Kairo fra palestinerne og vitner om hvor viktige sikkerhetsspørsmål er i regionen.
Siden 2014 har Egypt bygget en barriere langs grensen til Gazastripen. Muren forsterkes jevnlig med nye byggetrinn for å imøtekomme nasjonale sikkerhetsbekymringer. Hensikten med denne infrastrukturen er å kontrollere grensen og nøytralisere nettverkene av underjordiske tunneler som forbinder Gaza med Egypt. Disse tunnelene, som er livsviktige for befolkningen i Gaza på grunn av den israelske blokaden, muliggjør transport av nødvendige varer, men brukes også, ifølge egyptiske myndigheter, til å frakte våpen og krigere som kan destabilisere Sinai.
Riving av smuglingstunneler
I 2014, etter flere terrorangrep i Sinai utført av væpnede grupper som Ansar Beit al-Maqdis, tilknyttet IS, anklager Egypt enkelte i Gaza for å støtte disse gruppene gjennom smuglingstunneler. Som reaksjon starter de en kampanje for å rive hus i byen Rafah på sin side av grensen for å opprette en buffersone. Denne sikkerhetssonen gjør det mulig å overvåke grensen mer effektivt og begrense tunnelaktiviteten. Hundrevis av hus blir jevnet med jorden, og egyptiske familier tvangsflyttes for å frigjøre nødvendig plass til denne militære sikkerhetssonen. Samtidig begynner de egyptiske styrkene systematisk å lokalisere og ødelegge tunnelene. Disse tunnelene blir enten fylt igjen eller sprengt, med spesialteam som bruker avansert teknologi for å oppdage disse underjordiske passasjene.
Byggingen av muren
I 2020 innleder Egypt en ny fase av arbeidet og omgjør den opprinnelige strukturen til en mer solid betongmur utstyrt med avanserte overvåkingssystemer. Barrieren blir dermed en fysisk hindring som er vanskeligere å krysse, utformet for å blokkere ikke bare overflatepassasjer, men også underjordiske tunneler. Kameraer, radarer og bevegelsessensorer installeres langs grensen for å oppdage ethvert forsøk på å bygge nye tunneler eller ulovlige passasjer. Denne forsterkningen markerer et skifte i egyptisk politikk, fokusert på full kontroll over grensen for å minimere infiltrasjon.
Les også: Å definere Midtøsten 🔒
I februar 2024, i en tid med eskalering av konflikten mellom Israel og Gaza, akselererer Egypt arbeidet og forsterker barrieren ytterligere ved å legge til nye segmenter av armert betongmur og intensivere overvåkingen. Satellittbilder avslører betydelige fremskritt i byggingen, med utplassering av elektroniske sikkerhetssystemer langs denne sensitive grensen. Denne forsterkningsfasen har som mål å begrense risikoen for en tilstrømning av flyktninger fra Gaza til Sinai, et område allerede under militært press. De egyptiske myndighetene søker å forhindre enhver form for masseflukt og beskytte Sinai mot konsekvensene av den nærliggende konflikten.
Humanitære og regionale konsekvenser
De ulike fasene av byggingen av denne barrieren og ødeleggelsen av tunnelene har alvorlige konsekvenser for innbyggerne i Gaza. Allerede isolert av den israelske blokaden mister befolkningen en avgjørende tilgang til ressurser og livsgrunnlag. Muren begrenser deres bevegelsesmuligheter, noe som forverrer den økonomiske usikkerheten og begrenser tilgangen til medisinsk behandling og nødvendige varer, som blir enda mer sjeldne og kostbare. For Gaza bidrar denne barrieren til å forsterke en humanitær krise ved å øke isolasjonen ytterligere.
Les også: Rødehavet, episenter for konfliktene i Midtøsten 🔒
For Egypt er barrieren og ødeleggelsen av tunnelene tiltak for å stabilisere Sinai, hvor terroraktivitet fortsatt er en stor utfordring. Imidlertid har denne politikken diplomatiske konsekvenser: den vekker kritikk i den arabiske verden, hvor den av noen blir sett på som en svikt i solidariteten med Palestina. Den kan også komplisere Egypts rolle som megler i den israelsk-palestinske konflikten.
Den egyptiske regjeringen forsvarer disse tiltakene ved å vise til sikkerhetshensyn og understreker terrortruslene som henger over Sinai. Denne retorikken finner støtte blant Egypts allierte, inkludert Israel, som ser barrieren som en forlengelse av sine egne sikkerhetstiltak mot Gaza. På den annen side fordømmer internasjonale organisasjoner som FN og Human Rights Watch de humanitære konsekvensene av denne økte isolasjonen for Gaza. Til tross for oppfordringer om å åpne grensen av humanitære årsaker, opprettholder Egypt sin strenge kontroll og avviser enhver innrømmelse, med henvisning til sin suverenitet og sikkerhetsprioriteringer.
En strategisk isolasjon med dobbel effekt
Barrieren mellom Egypt og Gaza er et symbol på Egypts sikkerhetspolitikk i en region under sterkt press. Selv om den gjør det mulig for Kairo å kontrollere grensen mer effektivt og redusere terrortruslene, forsterker den også isolasjonen av Gaza og forverrer den humanitære krisen der. Egypt tar her et vanskelig valg ved å søke å beskytte sin nasjonale stabilitet, samtidig som det risikerer å svekke sitt image som regional megler og distansere seg fra den palestinske saken. På sikt kan denne muren forverre spenningene i regionen og demonstrere begrensningene ved en rent sikkerhetsorientert politikk i en situasjon der humanitære og geopolitiske kriser er dypt sammenvevd.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.